2 minute read

Dagens utdanningssystem er basert på industrisystemet fra 1900-tallet.

Den baserer seg på premisset: “Jobb hardt på skolen. Få gode karakterer. Kom inn på et bra studie. Bli uteksaminert. Gå og jobb i industrien. Tjen penger. Bli en del av det økonomiske systemet. Pensjoner deg.”

Oppnår du dette har du gjort en god jobb, og blir definert som en suksess av samfunnet.

Hele hensikten med utdanningssystemet er altså å enten forberede ungdom på en jobb, eller å studere videre.

Lydighet og det å passe godt inn i systemet er det som belønnes.

Bilde av Max Fischer fra Pexels

Men hva med de som ikke passer inn i denne modellen?

Hva med de som ikke ser meningen i å lære seg å memorere forfattere fra nasjonalromantikken, analysere dikt eller pugge bøying av nynorskverb?

“Alle barn er kunstnere. Problemet er å forbli en kustner når vi blir voksen.”
- Pablo Picasso

Hva med de som har andre kvaliteter som ikke måles på skolen?

Denne artikkelen vil prøve å forklare at det ikke er din feil dersom du ikke passer inn i systemet.

Jeg vil også gi deg noen konkrete tips som viser hvordan du kan ta ansvar for egen utdanning.

1. Alle måles etter samme standard

Utdanningssystemet er organisert som en gigantisk fabrikk, der det som måles er antall elever en klarer å produsere. Kvaliteten på produktet (eleven) er karakterene som oppnås.

Problemet er selvfølgelig at ikke alle barn har interesse eller evner for å oppnå akkurat denne kvaliteten. De som ikke gjør det faller utenfor. De fratas følelsen av mestring som er så viktig for å bygge selvtillit.

På samme måte som i en bedrift skapes kulturen av det som belønnes.

I skolen er det karakterer som belønnes.

Det betyr at det som ikke fører til gode karakterer ikke belønnes.

Sosiale interaksjoner, kreativitet, prøve og feile, utfordre sannheter. Ingenting av dette belønnes.

Det ironiske er at karakterer i følge Adam Grant faktisk heller ikke er særlig godt korrelert med prestasjon i arbeidslivet.

Jeg tror dette skyldes at utdanningssystemet ikke er lagt opp til å belønne de nye ferdighetene som i større grad enn tidligere nå er nødvendig for å lykkes i arbeidslivet.

Kreativitet er kanskje den viktigste av disse.

2. Det legges ikke til rette for å forfølge interesser

Hva med en elev som har en sterk interesse for idrett, dans, kunst, snekring, sosial interaksjon, dataprogrammering eller å forstå hvordan en motor fungerer?

![Bilde av Ono Kosuki fra Pexels](http