7 minute read

Om du hadde forventet deg en matoppskrift nÄr du klikka pÄ denne linken, mÄ jeg skuffe deg. Dette er ikke en artikkel om hamburgere i seg selv.

Det er en artikkel om hamburgere som metafor.

Metafor for mÄlene vi higer etter og valgene vi tar i livet. Hva som er driveren bak mÄlene vÄre har en enorm betydning for livskvaliteten vÄr over tid.

Jeg har hatt en ganske utrolig berg-og-dalbanetur pÄ min egen reise i jakten pÄ ulike mÄl. Erfaringene har vÊrt utrolig varierende.

Noen mÄl har fÄtt meg til Ä fÞle meg skikkelig dÄrlig.

Noen mÄl har vÊrt utrolig motiverende, men ga en fÞlelse av tomhet nÄr jeg nÄdde de.

Enkelte mÄl har vÊrt motiverende, selv om jeg vet at jeg aldri kan nÄ det.

Jeg stod igjen med et utydelig bilde av hvordan en kan sette seg mÄl som faktisk Þker livskvaliteten. Det ultimate mÄlet.

Jeg stod igjen med spÞrsmÄl som:

  • Burde jeg i det hele tatt sette meg mĂ„l?
  • Hvilke typer mĂ„l er verdt innsatsen?
  • Hvorfor gir noen type mĂ„l en tomhetsfĂžlelse selv om jeg har nĂ„dd de?
  • Hvilke typer mĂ„l gjĂžr meg lykkelig?

Hamburgere ga meg svaret pÄ disse spÞrsmÄlene.

Hamburgermetaforen er basert pĂ„ en idĂ© av Tal Ben Shahar, PhD, forfatter og mannen bak emnet som var Harvard’s mest populĂŠre emne (Positive Psychology 101). Jeg har prĂžvd Ă„ bygge videre pĂ„ modellen, og tilsette mine egne erfaringer for Ă„ gjĂžre metaforen enklere Ă„ forstĂ„.

Dette konseptet var en utrolig ÞyeÄpner for meg for Ä forstÄ hvordan ulike typer mÄl og valg har pÄvirket livskvaliteten min opp gjennom Ärene, og har gitt meg et verdifullt rammeverk for Ä vurdere fremtidige mÄl jeg vurderer Ä sette meg.

HÄper det kan vÊre til nytte for deg ogsÄ.

Den som ikke bryr seg

”..an entire generation pumping gas, waiting tables, slaves with white collars, advertising has us chasing cars and clothes, working jobs we hate so we can buy shit we don’t need.”

-Tyler Durden (Brad Pitt), Fight Club

Som tenĂ„ring hadde jeg ikke noen spesielle mĂ„l. Jeg hadde ennĂ„ ikke tenkt noe sĂŠrlig pĂ„ “det store bildet”. Jeg var ikke innstilt pĂ„ Ă„ utnytte tida mi pĂ„ planeten godt. Jeg sĂ„ ikke pĂ„ livet mitt som en heltereise, og trodde ikke jeg hadde potensiale eller behov for Ă„ utrette noe positivt i livet mitt. Hva betydde vel mine smĂ„ valg i det store bildet?

Dette er tenÄringen som slutter med idrett fordi det er meningslÞst.

Dett er arbeideren som bare gjÞr det han blir fortalt, uten Ä tenke pÄ hvorfor.

Dette er den som ikke har noen viktige mÄl

Dette er McDonalds-burgeren til 10 kroner. Burgeren som ikke smaker ikke sĂŠrlig godt. Ikke er den sĂŠrlig nĂŠringsrik heller.

Dette er den som ikke ser poenget med Ä sette seg mÄl.

Det er den som ikke bryr seg.

Det er en ganske meningslÞs tilvÊrelse, med lite hÄp og optimisme. Det gir ikke god livskvalitet.

Nyteren

«[Mobilen] skal ikke bare slÄs av, den skal legges i en kasse store deler av dagen. Det er ikke noe som fÄr meg i et bedre humÞr. Det er regler pÄ regler. Jeg forbereder meg pÄ hva jeg skal si nÄr de tar mobilen fra meg. Jeg mener, hvis man vil behandle meg som et lite barn, fÄr jeg lyst til Ä oppfÞre meg som et lite barn»

-Nicklas Bendtner til nrk.no

I min ungdom var alkohol, junk-food og tilfeldig sex en stor del av livet. Jeg tok valg som ga meg stÞrst mulig nytelse pÄ kort sikt, ofte til stor frustrasjon for den fremtidige versjonen av meg selv. LÊring, utvikling og idrett utgikk til fordel for festing (I ettertid ser jeg jo at det var en del lÊring i festinga ogsÄ). FÞlelsen av Ä ikke bevege meg i den retningen jeg Þnsket dukket gjerne opp pÄ sÞndager.

Dette er talentet som ikke elsker alle aspektene ved idretten sin.

Talentet som vil spille fotball, men ogsÄ feste.

Dette er sofagrisen som koser seg med Ăžl og potetgull flere ganger i uka.

Dette er den doble angusbiff-burgeren med 4 skiver ost, ekstra dressing og chips. Burgeren som smaker fantastisk der og da, men ikke fÞles sÄ godt etterpÄ.

Dette er den som ikke er villig til Ä gjÞre de vanskelige tingene i nÄtiden for Ä oppnÄ langsiktige mÄl.

Ved Ä sette kortsiktig nytelse fremfor langsiktige gleder svikter du ditt fremtidige jeg. Sjansen er stor for at du vil fÄ kjenne pÄ sviket etter hvert.

Streveren

I hated every minute of training, but I said, ‘Don’t quit. Suffer now and live the rest of your life as a champion.’ -Muhammad Ali

Som kroppsbygger har jeg hatt noen ganske asketiske perioder under konkurranseoppkjÞring. Jeg har spist kun torsk og brokkoli flere uker i strekk, med 3-4 timers knallharde treningsÞkter hver dag. Jeg har takket nei til utallige muligheter for selskap og sosialisering i min jakt pÄ pokalen.

Dette er utĂžveren som piner seg som en asket for Ă„ bli mester.

Dette er grunderen som jobber 20 timer i dĂžgnet kun for pengenes skyld.

Dette er den flinke studenten som gjÞr alt for Ä fÄ gode karakterer.

Dette er “burgeren”, laget av noen salatblad og noen grþnnsaker. Den smaker ikke sérlig godt, men vil kunne gi en fþlelse av at en spiste veldig sunt.

Dette er den som ofrer glede i Ăžyeblikket for en mulig fremtidig belĂžnning.

Problemet er at den langsiktige belÞnningen er kortvarig, om den i det hele tatt innfris. Hva blir da det neste, et nytt mÄl, ny ofring av glede i Þyeblikket?

Strevnyteren

NÞkkelen er Ä lÊre seg Ä elske Ä gjÞre det som virker vanskelig pÄ kort sikt for Ä realisere langsiktige mÄl.

De langsiktige mÄlene mÄ vÊre tett koblet til sine viktigste verdier.

I 2016 gjorde jeg en ordentlig revurdering av karrieren min. Etter en grundig prosess med selvransakelse og utforsking fant jeg ut at jeg Ăžnsket Ă„ sette meg en langsiktig visjon om Ă„ bli Norges beste Data Scientist. Dette er et mĂ„l det egentlig ikke er mulig Ă„ mĂ„le, men det var likevel et nyttig mĂ„l for meg fordi det gav meg retning. Jeg kunne spĂžrre meg selv hver morgen; “Hva ville Norges beste Data Scientist gjort i dag?”. I jobben som Data Scientist elsket jeg hver dag. Jeg nĂžt Ăžyeblikkene (selv om alle oppgavene selvfĂžlgelig ikke var like engasjerende) og forstod at det var reisen i seg selv som er viktig. Det Ă„ jobbe hardt mot mĂ„let bygget en karakter som ville gi meg ting jeg verdsatte hĂžyt.

Dette er skribenten som skriver hver dag, uansett om hun er motivert eller ikke.

Dette er spesialjegeren som gleder seg til den tĂžffeste Ăžvelsen, fordi han vet at det er en sjanse til Ă„ bygge karakter.

Dette er 24-timersutĂžveren, som gjĂžr alt som kreves for Ă„ bli best. Han legger seg med et tilfreds smil i visshet om at han har gjort sitt beste hver dag.

Dette er den sunne burgeren som smaker godt. Her har en kombinasjon av gode rÄvarer og smakstilsetning gjort at den smaker godt og samtidig er sunn.

Dette er de finner glede i Ä ta de vanskelige valgene pÄ kort sikt med et langsiktig mÄl i bakhodet. Det langsiktige mÄlet er ikke en forutsetning for trivsel, men oppstÄr en konsekvens av Ä finne glede i Ä yte sitt beste hver dag.

Strevnyteren forstĂ„r at reisen er selve mĂ„let. Å nĂ„ destinasjonen er ikke noe vi trenger Ă„ fokusere sĂ„ mye pĂ„.

Hamburgermodellen

Ved Ä dele inn de fire arketypene i henhold til kortsiktig og langsiktig effekt pÄ glede kan vi plassere dem i hvert sitt hjÞrne i en kvadrant.

Det er selvfĂžlgelig mange nyanser som kunne og/eller burde vĂŠrt inkludert her.

Alle modeller er feil, men noen modeller er nyttige.

Hamburgermodellen har vÊrt en nyttig modell for meg Ä bÄde evaluere hvordan tidligere mÄl og motivasjoner har pÄvirket livskvaliteten min, og ikke minst som et filter jeg kan bruke nÄr det dukker opp mulige mÄl som kan virke attraktive i fremtiden.

Hamburgerodellen har allerede hjulpet meg Ă„ “avverge” forpliktelse mot mĂ„l som jeg vet ikke ville vĂŠrt en stor kilde til langvarig glede.

Praktiske tips

Til slutt, noen praktiske tips for hvordan du kan bruke innsikten fra modellen.

  • ReflektĂ©r over tidligere mĂ„l Tenk over mĂ„l du har jobbet mot. NĂ„dde du de? Hvordan fĂžlte du deg i sĂ„ fall? Greide du Ă„ nyte reisen mot mĂ„let?

  • Finn nyttige aktiviteter som du liker Ă„ gjĂžre. Dette er aktiviteter som gir deg effekt pĂ„ bĂ„de kort og lang sikt. Fysisk aktivitet. Pusling i hagen. Hoppe pĂ„ trampolina med barna.

  • LĂŠr deg Ă„ like “slitsomme” aktiviteter. Tenk at at selv om du ikke fĂ„r nytelse av de pĂ„ kort sikt sĂ„ vet du at du bygger viljestyrke av Ă„ gjĂžre dem, og akkurat det kan du da bruke til Ă„ lĂŠre deg Ă„ nyte disse aktivitetene.

  • Feire for deg selv hver gang du gjennomfĂžrer en bra handling. Det kan vĂŠre Ă„ gi deg selv skryt nĂ„r du ikke spiser det kakestykket du egentlig ikke hadde behov for. Det kan vĂŠre Ă„ gi deg selv en high-five i speilet etter du har gjort unna den kjedelige arbeidsoppgaven du hadde gruet deg til.

Det er vanskelig. Men viktig.

Inspirasjonskilder

  • Tal Ben Shahar, “Happier”, “Being Happy”
  • hamburgere
  • udamonialykke
  • livskvalitet
  • tal ben shahar
  • modell
  • viljestyrke
  • selvdisiplin