Den viktigste egenskapen du må ha for å utvikle deg som menneske

Den viktigste egenskapen du må ha for å utvikle deg som menneske

Tror du du kjenner deg selv godt? Det trodde jeg også for noen år siden. Senere har jeg forstått at det var utrolig mange sider ved meg selv og mine følelser jeg ikke hadde tatt meg “bryet” med å bli ordentlig kjent med, og oppdager stadig noe nytt om meg selv.

Vi mennesker er notorisk dårlige på å vurdere våre egne evner i forhold til andre. Vi har en tendens til å overvurdere oss selv. Dette er bevist i mange tilfeller gjennom forskning.

Her er noen eksempler:

• I en studie med nesten 1 million high-school studenter svarte 70% at de hadde “over gjennomsnittet” lederegenskaper.
• I den samme studien rangerte 60% av studentene seg selv blant topp 10% når det gjaldt å komme overens med andre.
• 94% av college professorer sier at de gjør en jobb bedre enn gjennomsnittet.
• CIA-analytikere overvurderer nøyaktigheten av sine prediksjoner om fremtidige hendelser
• Leger som diagnostiserte lungebetennelse med 88% selvsikkerhet hadde rett bare 20% av gangene

Det som er verdt å reflektere enda nærmere over er at denne effekten også gjelder vår egen vurdering av hvor selvbevisste vi er.

Studier av organisasjonspsykologen Tasha Eurich har vist at hele 95% av oss tror vi er selvbevisste. Ironisk nok er det bare 10-15% som viser seg å være det.

Jeg har selv gått på mange “smeller” der jeg har jaktet på mål uten å stoppe opp og kjenne etter “er det virkelig dette jeg vil?”. Jeg gikk med skylapper. Forfulgte mål som viste seg å ikke stemme overens med mine dypeste verdier. Mål som fikk meg til å ofre mye som var viktig for meg. Likevel er jeg ikke i tvil om at jeg ville vurdert mitt eget nivå av selvbevissthet som høy på dette tidspunktet. Sannsynligvis vil jeg om 5 år se tilbake på denne artikkelen og bli overrasket over hvor mye jeg enda hadde å lære om meg selv.

Å utvikle selvbevissthet er som å få briller du tidligere ikke visste at du trengte.

Benjamin Franklin beskrev oppgavens kompleksitet godt i følgende sitat:

“There are three things extremely hard: steel, a diamond, and to know one’s self.” – Benjamin Franklin

I søken etter visdom kommer jeg alltid tilbake til antikkens filosofer. De har gjort mye av grovarbeidet med å tenke over tidløse, viktige spørsmål for oss. La oss se hva de hadde å si om viktigheten av å kjenne seg selv.

Orakelets læresetninger

Apollos tempel fra antikkens Hellas beskrevet i mange gjenfortellinger av hendelser og myter. Tempelet har vært gjenstand for flere restaurasjoner, og ruinene står fortsatt den dag i dag. Tempelet huset det myteomspunnede Orakelet i Delfi. Orakelet ble sett på som et medium mellom Apollo og menneskene. I tempelet kunne en finne 147 læresetninger, eller maksimer (“utsagn av selvinnlysende sannhet”). Disse læresetningene ble derfor sett på som “Apollos ord”. Opprinnelsen av maksimene er omtvistet, og historikere mener at de sannsynligvis hadde sitt opphav i datidens mest populære ordtak.

I tillegg til de 147 maksimene var det tre hovedmaksimer, skrevet inn på inngangsporten til tempelet. Det første av disse inngangsmaksimene var “Γνώθι Σεαυτόν” (Gnothi Sautheon) - Kjenn deg selv.

Å kjenne seg selv er en forutsetning for å begynne å svare på store spørsmål som:

• Hvem er jeg?
• Hva er mine verdier?
• Hva er mine styrker?
• Hvordan kan jeg bidra til verden?
• Hvem ønsker jeg å være?
• Hva er mine unike egenskaper?
• Hvilke områder ønsker jeg å jobbe med?

Å kjenne seg selv er en nødvendig forutsetning for å bli den beste versjonen av seg selv.

Mange kloke menn har skrevet mye om viktigheten av maksimet. Kanskje den mest kjente var Sokrates.

Sokrates’ kjepphest

Sokrates spurte en av sine studenter, Euthydemus, om han hadde vært i Delfi og sett denne inskripsjonen ved inngangssøylen. Studenten svarte, noe pretensiøst, at selvfølgelig hadde han det. Han hadde til og med vært der to ganger.

La oss ikke være som studenten, og avfeie oppfordringen uten å kjenne ordentlig etter. “Selvfølgelig kjenner jeg meg selv”, er en attraktiv respons. Men gjør vi det egentlig?

Sokrates brukte analogien om å kjøpe en hest for å illustrere et poeng. I dag er kanskje en bil en nyttigere analogi. Dersom du skal kjøpe en ny bil vil jeg gjette at du gjør en grundig vurdering av bilens egenskaper og kvaliteter. Drivstofforbruk, kjøreegenskaper, pris, sikkerhet og plass kan være noen egenskapene en vurderer.

Hvor ofte setter du deg selv som gjenstand for en tilsvarende vurdering som når du skal kjøpe en bil?

Hvordan skal du utvikle deg om du ikke vet hvilke kvaliteter du ønsker å utvikle?

Mange andre vise menn har repetert mantraet. Også en Nordmann.

Arven etter Arne Næss

Filosof, fjellklatrer og professor. Arne Næss var et fascinerende menneske, og etter manges (inkludert min) mening en av Norges klokeste menn. Næss’ bok “Livsfilosofi” er et verdifullt bidrag om samspillet mellom følelser og fornuft. Inspirert av den nederlandske filosofen Baruch Spinoza fra 1600-tallet beskriver Næss hvordan følelsene kan aktivere oss som mennesker, og at fornuft og følelser ikke er to adskilte ting.

For å skape en bro mellom fornuften og følelsene skrev Næss om viktigheten av å bevare kontakt med våre følelser som mennesker. Både “positive” og “negative” følelser. Ved å tørre å virkelig kjenne på disse kan vi bli kjent med oss selv, og forme våre liv ut fra innsikten vi skaffer oss. En annen bok, som er skrevet som en dialog med Arne Næss av David Rothenberg, heter “Gjør det vondt å tenke?”. Den fanger kanskje opp noe av det mange føler på om de skal sette seg ned og virkelig tenke på store spørsmål. Det kan være vanskelig å kjenne på disse følelsene. Særlig dersom de oppfattes som “negative” vil det kjennes smertefullt å tenke på dette.

Arne Næss så på denne oppfordringen som så viktig at den utgjorde hele baksida av boken hans “Livsfilosofi”:

“Følelsene blir ofte undervurdert i liv og samfunn i dag. Jeg ønsker større bevissthet om den avgjørende rolle som følelsene faktisk spiller i menneskets tanker og handlinger. Jeg tror svært mange reflekterer altfor lite over sitt liv og sin tilværelse. Eller de begynner med det for sent. Det er stor forskjell på å fungere som menneske og å være bevisst om at det er akkurat nå du lever” -Arne Næss, “Livsfilosofi”

Vi må likevel tørre å kjenne etter. Sette av tid til å virkelig lytte til vår indre stemme. Skape rom for å føle. Bare slik kan vi bli dypere kjent med oss selv og det vi føler under overflaten.

Kom i gang

Det er lett å utsette dette. Lett å tenke at dette kan gjøres senere. Når jeg har litt bedre tid. Når jeg er ferdig med neste prosjekt. For å bli bedre kjent med oss selv må vi skape tid og rom for å gjøre det. Kanskje er det på tide med en liten check-in for å kjenne etter om du er på riktig spor? Om du føler deg klar, har jeg noen tips til å komme i gang:

• Sett av et tidsrom der du har dette som eneste fokus.
• Finn deg et sted uten distraksjoner. Gjerne i naturen.
• Ta med deg en dagbok, og skriv ned tankene og følelsene.
• Forbered noen spørsmål for å sette i gang tankeprosessen.

Her er noen forslag:

• Er jeg glad for akkurat dette livet?
• Hvordan er grunntonen i følelsene mine?
• Er det jeg foretar meg nå vesentlig for min forestilling av det gode liv?
• Hvilke verdier er viktigst for meg?
• Hvordan er forholdet mellom positive og negative følelser?
• Har jeg glød for det jeg driver med til daglig?
• I hvilke arbeidssituasjoner- og miljø presterer jeg best?
• Opplever jeg hverdagene som meningsfylte?
• Hvordan oppleves jeg av andre?
• Har jeg fått feedback som har gitt meg aha-opplevelser?
• Er det noen feedback-kanaler jeg ønsker å åpne?
• Hvordan påvirkes jeg av ulike situasjoner og omgivelser?
• Hva gir meg energi?
• Hva gjør meg glad?
• Hva er det jeg opplever som “strevsomt, men verdt det”?
• Har jeg tendens til å dempe “negative” følelser med mat, trening, sex, rus eller andre impulsive oppførselsmønstre?

Husk at det ikke finnes noen fasit på spørsmålene, utover den du selv definerer. Det er ingen andre enn deg selv som bestemmer hva som er riktig. Og ikke gi opp om det føles litt ubehagelig. Det er en del av reisen, og en liten pris å betale for selvinnsikt.

Konklusjon

Jeg har lært utrolig mye om meg selv de siste årene, og oppdager stadig nye sider ved meg selv. Innsikten har jeg brukt til å gjøre retningsjusteringer for å sørge for at jeg ikke drifter alt for langt unna den jeg (tror jeg) ønsker å være over for lang tid.

Jeg håper jeg har greid å videreformidle fragmenter av visdom som minner oss på viktigheten av å bli bedre kjent med deg selv. Dette er vel så mye en påminnelse for meg selv. Det er viktig å huske at dette er en kontinuerlig prosess. Det er ikke noe vi kan gjøre en gang og si oss ferdig med. Vi kommer til å utvikle oss som mennesker og oppleve nye ting. Disse erfaringene vil gi oss nye ting å lære om oss selv. Kanskje passer det bedre å si at vi må lære oss selv å kjenne. For meg har det vært nyttig å sette av tid til dette regelmessig.

Det ville vært tragisk å nærme seg slutten for å innse at en havnet alt for langt unna der en egentlig ønsket å ende opp. Bare fordi en ikke tok seg tid til å kjenne ordentlig etter.

Inspirasjonskilder

• Podcast-samtale med Joar Vittersø
• De delfiske maksimer
• Xenophon - Memorabilia (Om Sokrates)
• Dunning-Kruger-effekten
• Arne Næss - “Livsfilosofi”
• David Rothenberg - “Gjør det vondt å tenke? En samtale med Arne Næss”
• Tasha Eurich - “Insight”