Hvordan vil du måle livet ditt?

Har du noen gang tenkt på hvordan du måler livet ditt?

Hva er det som avgjør om du har levd et godt liv når tiden din på jorda er ute?

Dersom du aldri har tenkt over dette er det kanskje på tide? Tiden for å bli den du ønsker å være er nå. Vi vet aldri hvor lang tid vi får.

Ved å tenke over hvordan du ønsker å leve kan du begynne å leve slik i dag.

I dette innlegget vil jeg samle tanker fra antikk filosofi og moderne vitenskap for å vise hva du bør vektlegge dersom du ønsker å måle hvor godt du lever.

Hensikten med å måle livet sitt burde være åpenbar. Ved å måle hvor godt en lever får en plutselig noe å jobbe mot å forbedre.

“Hvis du ikke kan måle det, kan du ikke forbedre det.” Lord William Thomson Kelvin

“Lykke”

Aristoteles skrev for over 2000 år siden om Eudaimonia, som det ultimate målet. Det er det eneste mennesket søker for sin egen del (ikke som et middel for et annet mål).

Eudaimonia oversettes ofte til engelsk som Happiness, som ville tilsvare lykke på norsk. Dette ordet er dog ikke beskrivende nok til å omfavne alt som ligger i Eudaimonia. Når vi tenker på lykke tenker vi gjerne på en midlertidig tilstand i et øyeblikk, typisk noe som oppnås ved fornøyelige opplevelser eller fordelaktige omgivelser.

Eudaimonia kan bedre beskrives som “Det gode liv”, og bør ses i et større tidsperspektiv, som en indre følelse vi kan oppnå gjennom våre handlinger over tid.

“Det ultimate målet for all menneskelig handling er eudaimonia, lykke i den forstand å leve godt, som er noe alle mennesker søker; alle handlinger er intet mer enn ulike måter å oppnå det på.” Hannah Arendt, Amerikansk Filosof

Rå handlinger

Marcus Aurelius var verdens mektigste mann, som keiser av Romerriket, i det første århundret i vår tidsregning. Han var også en filosof, og lærte og praktiserte stoisisme. Hans private notater fra tiden som keiser er en av de viktigste tekstene som er bevart om stoisk filosofi.

Stoikerne delte Aristoteles syn på at Eudaimonia er det ultimate målet en burde søke å oppnå. Samtidig utdypet de ytterligere hvordan en oppnår dette i praksis.

Deres konklusjon er at for å leve et godt liv (oppnå Eudaimonia) må en leve et “dydig”(les: rått) liv gjennom å praktisere følgende dyder:

• Visdom: Tenke klart, god dømmekraft, se ting som de faktisk er
• Mot: Standhaftighet, være seg selv, stå opp for seg selv og andre
• Rettferdighet: Snillhet, gjøre godt for andre, kjærlighet til samfunnet for øvrig
• Moderasjon: Selvkontroll, tålmodighet, tilgivelse, ydmykhet, ryddighet

Ved å handle i henhold til disse dydene får en fremgang mot Eudaimonia, eller Det gode liv.

“Hvis du, på et punkt i livet, skulle komme over noe bedre enn visdom, rettferdighet, moderasjon og mot. Noe bedre enn et sinn tilfredsstilt i viten om at det har handlet rasjonelt, og akseptert alt utenfor dets kontroll. Hvis du finner noe bedre enn dette, omfavn det betingelsesløst. Det må være noe ekstraordinært. Nyt det maksimalt.” Marcus Aurelius, Meditations

Selvrealisering

Du har helt sikkert hørt om Maslow’s behovspyramide. Maslow’s bidrag til psykologi var langt større enn dette. Pyramiden var faktisk ikke en del av Maslow’s lærdom, men ble popularisert av forretningskonsulenter basert på Maslow’s arbeid.

Det jeg oppfatter som kjernen i Maslow’s lærdom er at vi mennesker har et sett medfødte behov, som vi naturlig vil søke å tilfredsstille. Hvilke behov som vi til enhver tid vil søke å tilfredsstille avhenger av vår tilstand.

Om vi sulter, vil behovet for å skaffe mat bli altoverskyggende.

Lever vi i et krigsherjet område vil behovet for trygghet være det fremtrende (gitt at lavere behov, slik som sult, er tilfredsstilt).

Det ultimate målet for mennesket er i følge Maslow selvrealisering. Dette er det behovet mennesker opplever når de andre lavere behovene er tilfredsstilt.

Som Scott Barry Kaufman tydeliggjør i boka “Transcend” ligger det mer i begrepet selvrealisering enn det mange tror.

Den åpenbare betydningen er å utvikle seg til å bli den råeste versjonen av seg selv. Den kanskje ikke så åpenbare er at selvrealisering innebærer å bidra til verden utenfor oss selv, og at disse to henger tett sammen.

Blomstring

Martin Seligman har vært frontfiguren for fagfeltet positiv psykologi, som blomstret frem på slutten av 1900-tallet. I motsetning til tradisjonell psykologi som fokuserer på psykiske lidelser, og det å ta mennesker fra -10 til 0 på en livskvalitetskala, fokuserer positiv psykologi på å finne ut hva det er som kan hjelpe mennesker å forbedre et OK liv fra 0 til +10 på den samme skalaen.

I boka “Flourishing” presenteres “blomstring” som det ultimate målet for mennesket.

Blomstring kan defineres slik:

“Blomstring er produktet av å forfølge og engasjere seg i et autentisk liv som bringer glede og lykke gjennom å nå mål, forfølge lidenskaper og å nyte livets gleder gjennom livets daler og topper” Dr. Lynn Soots, Professor i Positiv Psykologi

I boka “Flourish” oppsummerer Seligman de seneste funnene innen positiv psykologi med å presentere PERMA-modellen for hvilke faktorer som påvirker menneskelig blomstring.

• Positive følelser: Nytelse av øyeblikk, Optimisme, Takknemlighet
• Engasjement: Flow, Bruk av naturlige styrker
• Relasjoner: Kjærlighet, Gjøre godt for andre, Sterke sosiale bånd
• Mening: Følelse av å være til nytte, Se mening med livet, Koble sine daglige handlinger til en større mening
• Oppnåelse av Ambisjoner: Sette seg ambisiøse mål, Jobbe mot å oppnå disse

Seligman’s PERMA-modell

For en nærmere introduksjon til PERMA-modellen kan du se denne YouTube-videoen.

Konklusjon

Nå har du fått et kort sammendrag av hvordan noen av de mest fremtredende figurene mener du burde måle livet ditt. Det er interessant å trekke tråder mellom de ulike nyansene, og se at essensen egentlig er ganske samstemt.

For å oppnå det ultimate målet – Det Gode Liv – må vi være gode mennesker.

Vi må streve etter å bli den beste versjonen av oss selv, og å leve livet i hvert øyeblikk i tråd med denne så godt evner.

Vi må bli rå.

Det neste steget du kan ta er å ta frem et ark og skriv ned dine tanker om hvem du ønsker å være.

Det kan være nyttig å dele inn dette på ulike områder av livet, for eksempel slik:

• Energi: Hvordan ser den beste versjonen av deg selv ut energimessig?
• Arbeid: Hvordan ser den beste versjonen av deg selv ut med tanke på arbeid/studier
• Kjærlighet: Hvordan ser den beste versjonen av deg selv som partner/forelder/datter/sønn/kollega osv. ut?

Dette vil gi deg et mål å sikte mot.

Det viktigste målet i livet ditt.

Inspirasjonskilder

• Aristoteles: Den nikomakiske etikk (Eng.: Nichomachean Ethics)
• Marcus Aurelius: Til meg selv (Eng.: Meditations)
• Abraham Maslow: Toward a Psychology of Being
• Scott Barry Kaufman: Transcend
• Martin Seligman: Flourish