Hvorfor løpe et ultraløp?

Oppdatert: 21. juni 2022

Dette er et spørsmål jeg har fått flere ganger. Det virker fjernt for mange å løpe i mange timer i strekk. Det virket fjernt for meg også, for ikke mange år siden.

“Hvorfor?” er et spørsmål jeg ofte har spurt meg selv.

Det er et spørsmål jeg må ha et godt svar på til meg selv for å kunne gjennomføre slike løp.

Det å vite “hvorfor” er viktig for å gjennomføre alt som er krevende. Det være seg et større mål innen studier, karriere, familie eller idrett.

Det handler om å konkretisere verdiene sine.

For meg er denne artikkelen et forsøk på å artikulere hvorfor jeg tar på meg et mål som å løpe distanser som for mange virker ubegripelige.

Et steg mot den jeg ønsker å være

Det starter med et overordnet bilde om hvem jeg ønsker å være.

Målene blir på den måten små deloppgaver i livet, som vil ta meg i retning av den jeg ønsker å være.

Jeg har en langsiktig visjon om å være i stand til å leke med oldebarna når jeg er 100 år. Det er selvfølgelig mange ting jeg ikke kan kontrollere som påvirker om visjonen blir en realitet. Men jeg ønsker i hvert fall å gjøre det som er i min makt.

I tillegg ønsker jeg å utvikle et “Stoisk mindset”. Jeg vil bli hardfør, trene meg selv til å tåle mye og å sette pris på lite. I dagens samfunn er dette noe de fleste av oss er nødt til å oppsøke bevisst. Trå utenfor komfortsonen. Gjøre noe som skremmer en. Lære å sette pris på de små tingene.

Struggling and suffering are the essence of a life worth living. If you’re not pushing yourself beyond the comfort zone, if you’re not demanding more from yourself - expanding and learning as you go - you’re choosing a numb existence. You’re denying yourself an extraordinary trip.

-Dean Karnazes, Ultramarathon Man

Lange utholdenhetsøvelser har vært noe som har skremt meg store deler av livet. Noe jeg har følt jeg ikke har mestret. Noe jeg trodde jeg ikke var skapt for.

Det har definitivt vært milevis utenfor komfortsonen min.

I tillegg er det viktig for meg å være et forbilde for barna mine. Jeg vil ha historier å fortelle som viser at det er mulig å få til store ting, dersom en legger ned arbeid og ikke gir opp.

Ultraløping matcher disse sidene av hvem jeg ønsker å være.

Kampen mot meg selv

Jeg liker å tenke at vi alle har en engel og en djevel inni oss. Én stemme som er positiv og dytter oss i retning av vårt største potensiale. Og en stemme som drar oss ned. Forteller oss hvor dårlige vi er, og at vi aldri kommer til å realisere potensialet.

Den eneste måten å få djevelen til å holde kjeft på er å utvikle dyp selvtillit. Troa på at en kan gjøre alt en går inn for. Gjennom å gang på gang samle slike seire mister djevelen etter hvert stemmen. Da er det lite som kan holde en igjen for å få til det man vil.

David Goggins kaller denne kampen en krig mot seg selv. Det høres kanskje ikke særlig hyggelig ut, men for meg er det en krig mot djevelen på skuldra. Styggen på ryggen.

Can’t hurt me - En utrolig inspirerende historie

Kall det gjerne selvpining, men for meg er det pining av styggen, ikke engelen.

If you want to be one of the few to defy those trends in our ever-softening society, you will have to be willing to go to war with yourself and create a whole new identity, which requires an open mind.

Jeg vinner et lite slag hver gang jeg drar på meg løpeskoene, og kommer meg ut av døra kl. 5 på mårran. Det føles deilig.

Hvorfor akkurat (ultra)løping?

Løping er verdens enkleste idrett. Du trenger ingenting, selv om et par sko kan være nyttig. Det kan gjøres hvor som helst og når som helst. Det finnes alltid en mulighet for å løpe.

Grunnen til at jeg valgte meg akkurat dette målet er også fordi det er en måte å lære å kjenne min egen kropp på. Etter mange år med fokus på styrke og muskelbygging, var utholdenhet et område jeg ønsket å lære meg mer om. Ved å sette meg et mål om å bli en bedre løper ble jeg plutselig mye mer interessert i å lære om mekanismer og treningsfilosofier knyttet til utholdenhet også.

Det er viktig for meg å sette meg mål som kan implementeres i en hektisk hverdag, med jobb og familie, og som påvirker andre mål og områder i livet positivt.

Løping er for meg en aktivitet som gjør at jeg presterer bedre både på jobb og sammen med familien.

Jeg får luftet hodet, vært ute i naturen og svettet litt.

Av og til kommer jeg skikkelig i flytsonen.

Av og til får jeg pushet meg selv et hakk eller to utenfor komfortsonen.

Av og til deler jeg løpsopplevelsen med andre.

Jeg har aldri angret på en løpetur.

Den indre dialogen

Har du prøvd å meditere? Å bare være helt i ro, og ikke tenke på noe som helst. Ganske krevende. Den mentale delen av å løpe i mange timer i strekk er sammenlignbart. Du tvinges til å la tankene gå. Du blir tvunget til å høre på det som dukker opp. Er det ting du greier å skyve unna i hverdagen, kan du være sikker på at det dukker opp under en lang løpetur.

Det å lære seg å kontrollere den indre dialogen er en spennende utfordring.

Det å velge hvilke tanker en ønsker å ha til enhver tid.

Det er en egenskap som kan komme godt med overalt i livet.

Kanskje er det en av de viktigste tingene en kan lære seg for et godt liv.

-Au! Jeg tråkket over.

Tanke A: Fy faen, så typisk at noe slikt skulle skje akkurat nå. Jeg må gi meg.

Tanke B: Good, da får jeg sjansen til å teste evnen til å tåle smerte. Game on!

Under et ultraløp får en utallige muligheter til å elske det som skjer.

Mål

Jeg kommer aldri til å bli en god ultraløper. Det ville krevd mer tid og innsats enn det jeg er villig til å legge ned. Men for meg er det moro å se hvor god jeg kan bli, med den tida og innsatsen jeg har satt av.

Jeg gidder ikke sette meg mål som er avhengig av faktorer jeg ikke kan kontrollere.

Plassering og tid er ikke relevant.

Mitt løp er mot meg selv.

Målet mitt med å løpe et ultraløp er akkurat det samme som for resten av livet.

Å gjøre mitt beste. Til enhver tid.

Å gjøre gapet mellom mitt nåværende jeg og den beste versjonen av meg selv littegrann mindre.

Areté.

Konklusjon

For å oppsummere så er dette mine grunner for å løpe ultraløp:

• Det tar meg et steg i retning av den personen jeg ønsker å være.
• Det gjør meg bedre på andre områder som er enda viktigere for meg.
• Det gir meg fine opplevelser i hverdagen.
• Det gir meg et verdig mål å jobbe mot.

Finner du et mål som tilfredsstiller disse fire kriteriene for deg, har jeg kun et spørsmål:

Hva venter du på?

P.S. Jeg og 25 andre løper ultraløpet Hokus Pokus Ultra på fredag, og i den forbindelse har jeg opprettet en spleis for å samle inn til støtte for forskning på kreft. (Nok en grunn for meg til å fullføre løpet)

Vi er takknemlig for alle som ønsker å bidra!