6 minute read

Har du noen gang irritert deg over noe andre har sagt eller gjort?

Har du blitt opprørt over noe du så på nyhetene, eller kanskje et innlegg på facebook?

Har du klaget over at været ikke var slik det ønsket?

Har du vært bekymret over noe som viste seg å aldri skje?

Har du noen gang gjort alt du kunne for å nå et mål, for bare å bli skuffet da du ikke nådde det?

Bilde av Vera Arsic fra Pexels

Hva om ingenting av dette hadde opprørt deg?

Tenk deg en hverdag der ingenting kan påvirke deg negativt om du ikke velger det selv?

Hadde det ikke vært deilig med en slik frihet?

I denne artikkelen vil jeg vise hvordan du kan lære dette ved hjelp av triks fra eldgamle filosofer.

Hva du kan og ikke kan kontrollere

Enkelte ting er i vår makt. Andre er ikke.

I vår makt er meninger, motivasjon, ønsker, og frykter. Med ett ord; alt som stammer fra oss selv.

Det som ikke er i vår makt er kroppen vår, vår eiendom, rykte, posisjon, og med ett ord, alt som ikke stammer fra oss selv.

  • Epiktet, En håndbok i livskunst

Ved å skille mellom det du kan kontrollere og det du ikke kan kontrollere kan du lære deg å fokusere på det du kan kontrollere, og ikke kaste bort energi på det som er utenfor vår kontroll.

Dette kan illustreres i det jeg kaller kontrollsirkelen, som er basert på konseptet “Dichotomy of Control” fra stoisismen.

Denne vil hjelpe deg å avgjøre hva du kan kan kontrollere og ikke.

Som du ser er den ganske enkel å forstå.

For å lære deg å benytte den i praksis trengs det trening.

Ikke sett deg mål du ikke kan kontrollere utfallet av

Det å sette deg mål du har mislykkes med oppnå kan føre både til skuffelse og tap av selvtillit, noe jeg selv har opplevd.

Du har kanskje hørt hvor viktig det er å sette deg SMART-e mål. SMART er et akronym for:

  • Spesifikt
  • Målbart
  • Ambisiøst/Attraktivt
  • Realistisk
  • Tidsbestemt

Jeg har selv satt meg mange SMART-e mål. Noen av de har jeg oppnådd. Andre ikke.

Problemet er at jeg satte meg SMART-e mål som ikke var fullstendig i min kontroll.

Når det kommer til idrettsprestasjon for eksempel, så kan du aldri kontrollere omstendighetene som påvirker utfallet. Det kan være dommere, vær, konkurrenter eller en rekke andre faktorer som vil ha innvirkning på resultatet.

Er det ikke dumt å være så fokusert på et resultat en ikke har full kontroll over?

Ville det ikke vært bedre å måle seg selv etter kun det en har fullstendig kontroll over?

Ben Bergeron har coachet verdens best trente mann og kvinne til seier i Crossfit Games. I boka “Chasing Excellence” gjør han det klart hvordan han vil at utøverne sine skal tenke gjennom en analogi til veddeløpshester.

Veddeløpshester er ikke biologisk i stand til å forstå hva konkurrentene deres gjør. De er totalt fokusert på seg selv. Det er dette jeg vil at utøverne mine skal være. Hvis en atlet har som mål å vinne ligger ikke fokuset på dem selv, og de vil ikke søke å realisere sitt eget potensial, men å gjøre det bedre enn noen andre.

  • Ben Bergeron, “Chasing Excellence”

Mål som en har fullstendig kontroll over selv kan vi kalle prosessmål. Dette er mål som bare avhenger av det som i henhold til kontrollsirkelen er under vår kontroll: Våre egne tanker, følelser og innstilling.

Ved å fokusere på prosessmål i stedet for resultatmål kan du fokusere på å gjøre ditt beste i enhver situasjon.

I stedet for å sette deg mål om å løfte 100kg i knebøy, kan du sette deg mål om å gjennomføre 3 treningsøkter i uka i henhold til treningsprogrammet ditt.

I stedet for å sette deg et mål om å få en 5’er i matte, kan du sette deg et mål om å studere matte i 1 time hver dag.

I stedet for å sette deg et mål om å gå ned 5 kg til sommeren, kan du fokusere på å holde deg innenfor et bestemt kaloriinntak hver dag.

Ved å måle deg selv på ting du kan kontrollere vil du bygge selvtillit og ta tilbake styringa over egen måloppnåelse.

Du kan selv bestemme om du er rå.

Det “magiske” med dette er at ofte vil en kunne overgå resultatmålene ved å kun fokusere på prosessen.

Friheten til å velge din egen respons

Psykologen Viktor Frankl skrev den utrolig innsiktsfulle boka “Man’s Search for Meaning” etter å ha tilbrakt flere år i Auschwitz under 2. verdenskrig. Han klarte på inspirerende vis å beholde kontroll over egne tanker under ekstreme forhold.

Alt kan bli tatt fra et menneske, unntatt én ting; den siste menneskelige frihet - Å velge ens egen innstilling under alle omstendigheter. Å velge sin egen vei.

Denne friheten har du også!

Uansett hva som dukker opp rundt deg har du et valg når det kommer til din egen respons på situasjonen.

Hvis noen slenger dritt om deg bak ryggen din.

Hvis noen presser seg inn foran deg i bilkøa.

Hvis du tråkker i en hundebæsj like før du skal i et viktig møte.

Du kan velge hvordan du responderer.

For å gjøre et klokt valg må du tenke deg om, og ikke la deg bli revet med av den automatiske responsen hjernen din vil foreslå.

Dette er ganske simpelt, men langt fra lett.

Hvordan slutte å bekymre deg

Under har jeg satt opp et enkelt flytskjema du kan bruke dersom du møter noe som oppfattes som et problem:

For å bestemme om du kan gjøre noe med problemet kan du benytte kontrollsirkelen.

Flytskjemaet viser at dersom du har et “problem” du ikke kan gjøre noe med er det ingen grunn til å bekymre deg.

Dersom det er noe du kan kontrollere (dine egne tanker og handlinger) må du gjøre det du kan. Da har du en konkret vei videre.

Etter du har gjort alt du kan, har du ikke lenger noe å bekymre deg for.

Problem løst.

En utfordring er at hjernen vår lærer seg snarveier, og gjør mange ting uten at vi er bevisste.

Det er å trene opp denne evnen til å bli bevisst situasjoner som du ønsker større kontroll over som er nøkkelen her.

Jeg kaller dette responstrening, og det illustreres ved å trene opp evnen til å velge ned nederste pila i figuren under.

Treningsprogram for responstrening

Som alltid ønsker jeg å gi deg noe konkret du kan gjøre i dag for å ta i bruk konseptene jeg skriver om.

For å trene opp din evne til å ta velge din egen respons i en gitt situasjon kan du gjøre følgende øvelse:

  1. Se for deg en situasjon du møter regelmessig som irriterer deg. Det kan gjerne være noe andre mennesker gjør.
  2. Kjenn på den naturlige irritasjonen som oppstår i den gitte situasjonen.
  3. Bruk flytskjemaet og kontrollsirkelen for å avgjøre om situasjonen er noe du kan gjøre noe med.
  4. Gå tilbake til situasjonen og erstatt følelsen av irritasjon med aksept. Tenk at denne irritasjonen ikke gjør noenting for deg.
  5. Kjenn hvor godt det føles å ha full kontroll over egen følelsesmessige tilstand. Denne øvelsen kan du gjøre så ofte du ønsker.

Neste steg blir å bruke denne teknikken på faktiske situasjoner som oppstår. Det vil helt sikkert være vanskelig i begynnelsen, men start med å trene på å bli bevisst på den uønskete følelsen. Det kan være sinne, skuffelse eller frykt.

Konklusjon

Du har fått en introduksjon til kontrollsirkelen, som er et grunnleggende konsept i stoisk filosofi, og sett hvordan denne kan benyttes for å trene opp kontroll over egen respons.

Ved å kontrollere vår egen respons blir vi uovervinnelige i møte med situasjoner som tidligere ville plaget oss.

Gjennom responstrening kan du begynne på veien mot å ta tilbake kontrollen over din egen sinnstilstand.

Oppnår du dette vil du bli rå.

Inspirasjonskilder

  • Epiktet: En håndbok i livskunst
  • Ben Bergeron: Chasing Excellence
  • Jonas Salzgeber: The Little Book of Stoicism