Maslow 2.0 - En oppdatert modell for selvrealisering

Maslow 2.0 - En oppdatert modell for selvrealisering

What one can be, one must be.

-Abraham Maslow

Begrepet selvrealisering ble popularisert av Abraham Maslow, og kan beskrives som menneskets behov for å oppnå sitt høyeste potensiale.

Å bli alt man kan være.

Å bli den beste versjonen av seg selv.

Å bli rå.

Maslow beskrev dette som et iboende behov i alle mennesker. Et behov som så altfor ofte blir overskygget over lavereliggende behov. Dette har ofte blitt illustrert ved hjelp av Maslows behovspyramide, som de fleste sikkert kjenner til. Pyramiden ble faktisk ikke ble laget av Maslow selv, men en ledelseskonsulent basert på hans arbeid.

Det er ikke rart at pyramiden ble stående igjen som det de fleste lærer på skolen. Pyramiden er enkel å forstå, og en attraktiv modell.

Pyramiden har likevel flere svakheter.

Svakheter som robber oss for mye av verdien i det Maslow skrev om.

Svakheter som nyere forskning har skapt grunnlag for å adressere.

Forsker og forfatter Scott Barry Kaufman har de siste årene bygget videre på Maslow’s forskning på selvrealisering i kontekst av nyere forskning innen positiv psykologi.

Listen over personer som har rost boka styrker oppfatningen av at boka inneholder verdifull informasjon.

Basert på denne nyere forskningen presenterer Kaufman i boka “Transcend: The New Science of Self-actualization” en forbedret modell for selvrealisering: En seilbåt.

Denne modellen er inspirasjon for denne artikkelen. Det er verdt å merke seg at denne artikkelen baserer seg på min tolkning, og det kan godt være at det er elementer jeg ikke har fått med meg eller som kunne vært tolket annerledes. Jeg har også fylt godt på med mine egne tanker knyttet til modellen, med formål om å gjøre den lettere å forstå.

Seilbåtmodellen har for meg åpnet opp en bredere verktøykasse for å forstå hvordan våre menneskelige behov driver vår atferd i ulike situasjoner og faser i livet.

Modellen kan hjelpe oss forstå at utfordringer, motgang og slit er en uunngåelig del av livet. At de gjør oss bedre rustet for fremtiden og er en nødvendig del av reisen. Modellen viser hvordan vi er koblet til andre mennesker, og kraften av å finne mening i det vi gjør. Modellen gir en ramme for å tenke på hvordan vi kan forme vår egen reise.

Modellen hjelper oss forstå hva det er som står i veien for at vi kan bli den beste versjonen av oss selv.

Som alle modeller er denne også en forenkling, men i mine øyne er det en ekstremt nyttig forenkling.

Håper den kan være til nytte for deg også.

Pyramidens svakheter

Først vil jeg adressere svakhetene ved pyramiden jeg nevnte innledningsvis.

En stige med diskrete nivåer

Pyramiden gjør det lett å tenke at en befinner seg på et nivå og at en må tilfredsstille behovet knyttet til dette nivået før en kan bevege seg videre til neste nivå.

Mennesket er mer komplekst enn som så. Menneskets utvikling er en kontinuerlig prosess.

Det er ikke slik at et behovene våre kan beskrives ved en binær variabel. At de enten er tilfredsstilt eller ikke.

Hvert menneskes behovssammensetning er unik, og i konstant endring.

Graden av tilfredsstillelse for hvert behov kan endres på et øyeblikk. Når det har en stund siden vi har spist, blir behovet for mat mer fremtredende. Det hindrer oss ikke automatisk fra å gjøre ferdig arbeidet vi planla å få gjort før lunsj. Å jobbe med vårt behov for selvanseelse. Å gjøre en god jobb. Men det kan redusere vår evne til å fokusere på dette behovet. Tanker om hva vi skal spise til lunsj begynner å dukke opp i hodet med økt frekvens. Samtidig kan det hende vi plutselig begynner å tenke litt på daten vi har planlagt til helga.

-“Vil hun like meg?”

-“Hva skal vi snakke om?”

Dette synet på utvikling som en kompleks, “to steg frem, ett tilbake”-prosess, i konstant endring, er noe Maslow var tydelig på, men som pyramiden feiler å illustrere.

En egotripp?

Det øverste nivået i pyramiden er selvrealisering. Det er lett å tenke på selvrealisering som en egotripp. At målet for hvert individ er å klatre til toppen. For sin egen del.

Å bli den beste versjonen av seg selv.

Dette sier ikke særlig mye om forholdet til andre. Om vi derimot ser på “den beste versjonen av seg selv” som en versjon som bidrar til å påvirke andre positivt gjennom å utnytte sine egne evner, blir dette tydeligere.

Vi må bli den beste versjonen av oss selv slik at vi kan være til størst mulig nytte for andre.

Det som er godt for bien, er godt for kuben

- Marcus Aurelius

Vi kan skape en fantastisk oppvekst for barna dine. Vi kan skrive en bok som forandrer måten folk tenker på.

Vi kan lage programvare som redder liv.

Vi kan komponere musikk som berører andre dypt.

Vi kan bli rå.

For oss selv.

Men også for andre.

For familien vår. Vennene våre. Arbeidsgiveren. Samfunnet. Menneskeheten. Universet.

Alle menneskers høyeste potensial består i å bidra til noe meningsfylt for andre.

Å benytte sine egne, unike evner til det beste for fellesskapet.

Utydelig skille mellom mangler og vekst

Selv om pyramiden får frem et svært tydelig skille mellom nivåene i pyramiden, blir ikke det skillet som er langt viktigere like tydelig. Skillet mellom behov som har som formål å tilfredsstille en mangel.

Hvordan kan jeg skaffe tak over hodet?

Hvordan kan jeg skaffe mat? Hvordan kan jeg bli elsket?

Hva kan jeg gjøre for å føle meg inkludert i en gruppe?

Hvorfor er jeg ikke god nok?

Hvorfor er ikke jeg dyktig på X?

Disse skiller seg fra vekstbehovene. Når vekstbehov er fokuset blir spørsmålene en stiller av en annen karakter. Fokus rettes mot utvikling.

Hva kan jeg lære?

Hvilke mål bør jeg sette meg?

Hvordan prioriterer jeg tiden min best?

Hvordan kan jeg bli en bedre X?

Hva kan jeg gjøre for å glede andre?

Hvordan kan jeg skape noe til nytte for andre?

Pyramiden gjør ikke en god nok jobb i å fremheve nødvendigheten av å integrere både mangler og behov for vekst. Begge faktorer er nødvendige deler av et helt menneske.

Hver reise er unik. Den er full av farer og utfordringer, og påvirkes av eksterne forhold. Likevel er den et eventyr. Et eventyr som kan by på fantastiske opplevelser.

Et eventyr som kan nytes underveis. Ikke til tross for, men på grunn av alle utfordringene og hindrene vi møter på veien.

Seilbåten

En seilbåt er en metafor som bedre forklarer mange av disse svakhetene ved pyramiden. En seilbåt kommer i uendelig mulige former og fasonger. Akkurat som oss mennesker. En seilbåt kan være alt fra en enkel plankeflåte med plastpose som seil, til Statsraad Lehmkuhl i all sin prakt.

Statsraad Lehmkuhl. Foto: Jesper Rosenmai

En seilbåt kan bygges, forsterkes og forbedres. Den kan reise verden rundt.

Den har flere faktorer som påvirker seilemulighetene til enhver tid. Havstrømmer, båtens tilstand, vindforhold, vær, mannskap, kaptein, og hvorvidt den er en del av en flåte med andre båter.

Det er et samspill mellom alle disse faktorene som til enhver tid avgjør båtens kapasitet til å seile.

På ulike tidspunkt i båtens levetid vil det være naturlig å jobbe med ulike deler som trengs for å kunne seile langt og trygt i fremtiden:

En kan være nødt til å reparere hull i skroget.

En kan bygge båten større eller tryggere.

Mannskapet må trenes og samkjøres.

Seilaser må planlegges.

Seilene må settes.

Ukjente farer må bekjempes.

Storm og uvær må takles.

En får andre båter å forholde seg til.

Noen ganger, når båten er solid, mannskapet godt trent, kapteinen har staket ut en god kurs, ingen farer har meldt seg, vær- og vindforhold er ideelle, og seilene settes, kan båten seile til fantastiske steder. Steder der ingen før har vært. Den kan gjøre oppdagelser som kommer verden til gode.

Albert Einstein oppdaget relativitetsteorien.

Marie Curie oppdaget radioaktiv stråling.

Alexander Fleming oppdaget penicillin.

Sikkerhet

Hva er det så som holder oss tilbake fra å åpne seilene våre?

Fra å bli den råeste versjonen av oss selv?

Fra å realisere vårt potensiale. Hva er det som gjør at noen greier å skape en fantastisk reise både for seg selv og andre?

Hva gjør at noen ikke kommer særlig langt på sin seilas?

Mange sliter med å bygge båten og mannskapet som kreves for å legge ut på utfordrende seilaser.

Trygghet

Utfordringene som kan og vil oppstå på en seiltur er mange.

Høye bølger. Havmonster. Hull i skroget. Storm.

Under krevende forhold som dette forsvinner eventyrlysten. Du bryr deg ikke om annet enn å sikre båten. Å overleve stormen. Du tenker ikke på hvor langt du skal seile neste dag.

Dersom du er utsatt for konstant fare i et krigsherjet område er sannsynligheten liten for at du bryr deg om utdanning.

Når du sulter, blir mat alt du greier å tenke på.

-Viktor Frankl, “Man’s Search for Meaning”

Trygghet kommer og går på reisen. Trygghet for mennesker kommer også i form av sosial trygghet. Voldelige familiemedlemmer, en tyranniserende sjef og en svikefull venn er alle omstendigheter som kan true vår trygghet.

Selv om det er vanskeligere å sette seil under forhold som påvirker tryggheten vår, er det fortsatt mulig. Været kan skifte på et øyeblikk. Seilet kan snus på null komma niks.

Tilhørighet

For å greie å seile er det nødvendig at mannskapet på båten samarbeider godt.

Dersom en mangler mannskap med kompetanse for å seile vil dette være en forutsetning for å kunne seile særlig effektivt.

Mannskapet må også hvile i blant.

Mennesker har et behov for tilhørighet. Vi trenger å føle at vi er verdsatt. Ikke bare av våre nærmeste, men også i samfunnet. Vi trenger å føle at vi har funnet vår plass i en gruppe, og at vi bidrar med noe positivt inn i gruppa.

Vi må bygge oss et mannskap vi kan stole på før vi legger ut på krevende reiser. Vi må finne vår plass i en gruppe før vi kan jobbe med utvikling.

Selvfølelse

Før vi er klare for å legge ut på en krevende seilas er det enda en viktig faktor vi gjerne vil ha på plass. En kaptein vi har troa på. En kaptein som vi er trygge på er i stand til å navigere oss i riktig retning. En kaptein som er i stand til å lede oss i møte med storm, havmonstre og interne konflikter blant mannskapet.

Du er kapteinen på skuta di.

Du må bygge opp mestringstro og selvfølelse på at du vil håndtere alle utfordringene du vil møte.

Hvordan? En dyktig kaptein kan ikke trenes opp ved å lese bøker eller i en simulator. Kapteinen må få prøve og feile. Dra på noen mindre seilaser. Møte noen små fisker. Håndtere litt ruskevær. Bare slik kan kapteinen tilegne seg ferdighetene han trenger for å legge ut på de mest krevende seilasene.

Vekst

Ok.

Vi har bygget en robust båt, med et dyktig mannskap og en kaptein vi stoler på. Vi har fått dekt de kritiske nødvendigheten for å legge ut på krevende seilaser.

Hva nå?

Har vi alt dette på plass vil det ikke ta lang tid før eventyrlysten melder seg.

Vi føler det kunne vært noe mer. Vi kjenner at vi er klare for å utforske nye områder.

Ta på oss større utfordringer.

Med sikkerheten på plass kjenner vi oss klare for å sette seil.

Utforske

Vi mennesker er nysgjerrige av natur.

Nysgjerrige på alt livet har å tilby. Nysgjerrige på hvordan verden fungerer.

Det er mange måter å tilfredsstille vår nysgjerrighet på.

Det kan være å møte nye mennesker. Skifte karriere. Flytte til et nytt sted. Lære noe nytt. Tenke over hvordan en kan gjøre ting annerledes.

Åpenhet for opplevelser er et av personlighetstrekkene som inngår i femfaktormodellen, den mest brukte modellen innen personlighetspsykologi. Dette personlighetstrekket er en god illustrasjon på individuelle variasjoner blant oss mennesker. Et menneske vil på et gitt tidspunkt ha en ulik tendens mot dette personlighetstrekket. En tendens bestemt av både genetikk, oppvekst, og tidligere erfaringer.

En tendens påvirket av båtens materiale, historikk og nåværende tilstand.

Noen vil kjenne på eventyrlysten til tross for en lekk båt.

Det er likevel mulig å seile.

Men sjansen er stor for at en vil se seg nødt til å ta et steg tilbake og jobbe litt med skuta eller mannskapet før neste tur.

Elske

Hva så når vi har fått tilfredsstilt den største nysgjerrigheten vår? Når vi føler vi har sett litt av verden. Bl