Mulighetenes tid

Midt på 90-tallet fikk vi en brosjyre i posten fra en slags filmklubb med en oversikt over de nyeste filmutgivelsene på VHS. Vi fikk muligheten til å bestille 4 av disse filmene for en pakkepris. Jeg fikk som regel bestemme én av de 4. En gang valgte jeg The Rock. Jeg husker hvor utrolig bra jeg syntes den filmen var, og så den minst 10 ganger. Inntrykket av The Rock som en av tidenes filmer henger igjen fortsatt. Jeg opplevde at jeg hadde tatt et godt valg. Et valg som ga en følelse av tilfredsstillelse både før, under og etter jeg så filmen.

Spol frem 15 år.

Jeg og kona satte oss ned i sofaen en kveld, og hadde bestemt oss for å se en film sammen. Det er ikke så ofte vi gjør dette, så vi var innstilte på å finne en film som ville være “verdt” å bruke et par timer på. Vi fyrte opp Netflix og begynte å bla i valgmulighetene. Noen titler fenget interessen. Vi leste beskrivelsen, men ingen av oss var klare til å forplikte oss til å velge en film. Følelsen av at det fantes bedre alternativer lokket oss til å bla videre. Etter et kvarter hadde vi fortsatt ikke bestemt oss for en film. I etterkant husker jeg nesten ikke hvilken film vi så. Tilfredsstillelsen med valget var ikke den samme som for 15 år siden.

Dette fikk meg til å tenke. Burde ikke flere valgmuligheter føre til et bedre utfall?

Hva med mulighetene som finnes på større, viktige spørsmål? Spørsmål slik som:

• Hva skal jeg gjøre med tida mi?
• Hvor skal jeg bo?
• Hvor skal jeg reise på ferie?
• Hvem skal jeg omgås?
• Hva skal jeg lære meg?
• Hvem vil jeg dele livet med?
• Hva skal jeg bli?
• Hva skal jeg jobbe med?

Er flere muligheter bedre?

La oss først ta et lite historisk blikk på hvordan antallet muligheter på disse områdene har utviklet seg det siste århundret.

Muligheter før i tida

Teknologisk utvikling og velferd har gitt de fleste av oss muligheter som var utenkelige for kun få år siden.

Tenk på besteforeldrene dine. Mest sannsynlig vokste de opp i Norge midt på 1900-tallet. Dersom de hadde muligheten til å reise noe særlig gikk det sakte. Antallet fritidsaktiviteter de hadde å velge mellom var nok ikke voldsomt. Ski på vinteren og fotball på sommeren for de aktive.

Å spille et instrument eller lese bøker for de mer intellektuelle. Utvalget av bøker for barn og unge var nok ikke stort. Anne-Cath. Vestly og Alf Prøysen var nok godt representert. For underholdning var det radio, eller kanskje grammofon. Ikke slik som radio i dag, der det finnes utallige kanaler å velge blant.

NRK. Radio var også den primære informasjonskilden. Kanskje supplert med en sjelden avis for lokale nyheter og leksikon for allmennkunnskap for noen. Når det var tid for sosial omgang var det heller ikke et stort spørsmål hvem en skulle omgås. Det begrenset seg naturligvis til de som fantes i geografisk nærhet. Nabojenta. Gårdsgutten. Når det begynte å bli aktuelt med kjærester, var det nok ikke veldig mange flere valg. Kanskje møtte de noen på gymnaset. Kanskje var det sønnen til en venn av familien. Utdanning var ofte gitt på forhånd, dersom det i det hele tatt var en mulighet. Husmorskole, landbruksskole. Gymnas. NTH med noen få studieretninger for de virkelig privilegerte.

Det samme med yrke. Kvinnene hadde ikke mange muligheter. Menn noen flere, men fortsatt ikke flust.

For ikke så veldig lenge siden var valgene implisitte. For de fleste var det ofte ikke en gang reelle valg.

Muligheter nå

Spol frem til i dag.

Vi kan reise nesten hvor som helst i verden på et døgn eller to.

Fritidstilbudene er endeløse. E-sportklubber, parkour og padel. Bare innen PC-spill er det et eget univers. Hvis en ønsker å lese en bok er ikke valget lett. Hundrevis av e-bøker

Mobiltelefonen er blitt den fremste kilden til både informasjon, underholdning og sosial omgang. Det er vanskelig å vite hvilken app som bidrar til hva.

Hva med TV og film? Tusenvis av muligheter tilgjengelig med noen få trykk på skjermen.

Netflix, HBO, Sumo, Viaplay, Dplay, you name it!

Sosiale media er primærkilden til informasjon. Men hva er fake news, clickbait og faktisk informasjon? Det er vanskelig å vite.

Enda verre; Sosiale media gir oss et falskt bilde av alle mulighetene som finnes der ute. Alle legger ut “glansbilder” av sine liv, som gjør det lett å tenke at de har det bedre enn oss. At det finnes bedre alternativer der ute.

Når tiden kommer for å begynne å se oss om etter romantiske partnere har vi Tinder. Swipe til venstre. Swipe til høyre. Alternativene popper opp. Det er uendelig antall fisk i havet.

Så er det på tide å velge utdanning. Det må være enkelt. Vi har fått høre hele livet at vi kan bli hva vi vil. Vi kan utdanne oss innen alt fra 3D-printing av menneskelige organer til fermentering. Mulighetene er overveldende.

Det samme gjelder yrke. Vi har mulighetene. Men det er vanskelig å velge blant alle mulighetene som finnes.

Sammenlign antallet valgmuligheter en ungdom i dag har med mulighetene som fantes for noen (i menneskets historie) relativt få år siden. Forskjellen er gigantisk. Og det er ingen tegn til at mulighetene vil forsvinne med det første.

Effekten av alle mulighetene

Det er lett å tenke at flere muligheter er bedre. Det er jo fantastisk å ha alle disse mulighetene tilgjengelige. Men gjør de oss egentlig “lykkeligere”? Øker de livskvaliteten vår?

Som med det meste så er det vår egen subjektive oppfatning som avgjør virkeligheten. Det kan godt hende at det fantes bedre filmalternativer objektivt sett enn The Rock på bestillingslista mi fra barndommen. Likevel var det min subjektive opplevelse av dette valget som gjorde at min tilfredsstillelse ved dette valget var så stor. Kanskje ville jeg opplevd en like stor tilfredsstillelse ved å velge en annen film.

Det er altså ikke bare utfallet av valget som påvirker oss. Det er også hva vi tenker og føler om utfallet.

Forskning viser at flere muligheter er bedre opp til et visst punkt, men at når en kommer til et visst punkt avtar den. Diminishing returns. Den grå kurven illustrerer fordelene ved økte muligheter. Den stiplede kurven illustrerer kostnaden ved økte muligheter. Denne kostnaden er ikke like intuitiv som fordelene. Kostnaden knyttet til negative tanker og følelser om utfallet. Så hva ligger egentlig bak disse kostnadene?

Grant og Schwartz beskriver tre måter økt antall muligheter leder oss til et dårligere utfall på.

Den første er følelsen av anger. Etter å ha valgt en karrierevei er det lett å angre seg når det blir utfordrende og slitsomt. Om filmen en bestemte seg for har noen minutter med lite action er det lett å tenke at en har gjort et dårligere valg. Det vi tenker om valget blir følelsen og minnet vi blir stående igjen med. Sosiale media kan bidra til en redusert tilfredsstillelse med egne valg. Tenk deg at du nettopp har gjort et valg mellom to arbeidsgivere. Like etter du begynte legger arbeidsgiveren du ikke valgte ut et bilde av en firmatur der poserer i en alpinbakke og er hoppende glade. Og du som elsker å stå på slalom. Din nye arbeidsgiver har ingen turer planlagt, og du må slite på kontoret med en oppgave som er mer krevende enn du hadde forestilt deg. Anger.

Den andre mekanismen som taler i mot flere muligheter er FOMO (Fear of missing out). Frykten for å gå glipp av noe. Som regel innebærer de fleste valg trade-offs, som gjør at en må velge bort noe for å få noe annet. Med et høyt antall muligheter er sjansen større for at de mulighetene en ikke velger har noen attraktive karakteristikker du må gi slipp på. Skal du kjøpe deg ei hytte er det vanskelig å finne ei hytte som ligger både på fjellet og ved sjøen. Om valgmulighetene dine består av alle mulige hytter er det lett

Den siste mekanismen oppstår grunnet høye forventninger. Slik den grå kurven illustrerer, er det naturlig å forvente et bedre utfall med økte valgmuligheter. Tenk tilbake på en fantastisk restaurantopplevelse du har hatt. Jeg gjetter på at den ikke stammer fra en restaurant med en Michelin-stjerne, men heller en restaurant der du ikke hadde for høye forventninger i utgangspunktet. Med høye forventninger kommer risikoen for skuffelse, og redusert sannsynlighet for å bli positivt overrasket.

Jeg tror disse mekanismene er en viktig, medvirkende årsak som ligger bak mange utfordringer knyttet til mental helse unge opplever i dag.

Så hvordan kan vi angripe slike store, komplekse valg med et overveldende antall muligheter, på en måte som gjør at utfallet blir godt både objektivt og subjektivt sett? Et valg en er fornøyd med? Som reduserer de negative følelsene knyttet til valg.

Jeg tror hovedutfordringen er å være fornøyd med valget etter det er blitt tatt. Det kan vi oppnå ved å gi slipp på forestillingen av at en må ta et optimalt valg. Det er simpelthen ikke mulig uten å vite hva som ligger i fremtiden.

Vi må redusere forventningene. Være fornøyd med å ta det beste valget ut fra tilgjengelig informasjon på beslutningstidspunktet.

En strukturert beslutningsprosess kan hjelpe oss med dette.

En personlig beslutningsprosess

Mange benytter en form for beslutningsprosess på jobb. Når Oljefondet skal avgjøre om og hvor de skal investere mange milliarder, er det grundige vurderinger som ligger til grunn.

For deg og meg er det kanskje vel så viktig å gjøre grundige vurderinger for å ta store, personlige valg. Her står vi alene. Det er befriende, men samtidig skremmende.

Ofte kan en med fordel utsette beslutningen til et senere tidspunkt. Man kan bruke tiden frem til et beslutningstidspunkt til å samle informasjon som understøtter beslutningsprosessen. Men før eller senere blir man tvunget til å ta et valg. Alternativet er å ende opp i en evig søkende tilstand. En ender opp uten å se en film i det hele tatt. Som en jobbhopper. Som en rundbrenner som aldri forplikter seg til et forhold.

Med en beslutningsprosess kan vi underbygge tryggheten på at vi har tatt et godt valg.

Avhengig av kontekst og valg kan ulike beslutningsprosesser være egnet. Benjamin Franklin foreslo å lage “For og i mot”-liste. For valg med flere alternativer kan DECIDE-modellen være hjelpsom. Jeg benyttet selv prosessen beskrevet i artikkelserien “Skap din drømmejobb” for å velge hvilken karrierevei jeg skulle ta i 2016. Den beslutningsprosessen skapte en trygghet om at jeg hadde tatt beslutningen etter beste evne.

Ofte kan vi benytte oss av andres erfaringer for å samle bedre informasjon om et valg. Da er det viktig å være bevisst på våre individuelle forskjeller og være selektiv til kildene vi ønsker å benytte oss av. Vær forsiktig med å benytte flertallet som kilde. Liste over bestelgende bøker, de mest populære TV-seriene. De vanligste yrkene. Dette kan være nyttige kilder til innsikt, men vi må også lytte til oss selv og vår egen unike stemme.

En beslutningsprosess gir oss vissheten du trenger på at du har tatt valget etter beste evne. Dette gjør det lettere å forplikte deg. Du får eierskap til beslutningen.

Forpliktelse

Uten forpliktelse vil usikkerheten vokse. Særlig om en møter på utfordringer som følge av valget. En krevende jobb. Et forhold som krever innsats. En litt kjedelig del av filmen.

Mange ganger vil en forsøke å endre på valget.

Bytter jobb. Ser seg om etter en ny partner. Skifter til en annen film.

Kukerundtsyndrom 2.0.

Men vil det neste være bedre? Gresset blir jo grønt der vi vanner det.

Om du forplikter deg gir du valget en reell sjanse. Her må en treffe balansen mellom å ha muligheten til å revurdere valget på et eller annet tidspunkt i fremtiden (det kan jo hende det var et forferdelig dårlig valg) og å forplikte seg til å vie valget tilstrekkelig tid og innsats til at det kan få vist sine sanne farger.

Valget kan være en diamant skjult av et lag med størknet leire. Med innsats og tid vil den gjøre seg til kjenne.

I praksis har jeg funnet det nyttig å sette et tidspunkt i fremtiden for en ny vurdering av valget. For en ny jobb kan det være et år. For en ny fritidsaktivitet kan det være 30 dager. Innsikten du vil ha på dette tidspunktet vil være langt mer verdifull enn å bare forestille seg effekten av valget på forhånd.

Forsterking

Når en tviler på egne valg er det godt å vite at man har gjort en grundig beslutningsprosess. Men det er ikke alltid nok. Vi glemmer fort. Begynner å tvile på valget. Glemmer forpliktelsen. For å forsterke forpliktelsen kan vi utnytte det faktum at vi kan skape vår egen subjektive virkelighet. Det du fok