Nudge deg selv til et bedre liv!

Når jeg hører begrepet “nudge” flyr tankene tilbake til MSN Messenger, som var en popular chatte-applikasjon tidlig på 2000-tallet. Der kunne en bruker “nudge” en annen for å påkalle oppmerksomhet.

MSN Messenger - Anno 2004

Følelsen av å motta et nudge var littegrann irriterende - en kombinasjon av et ristende vindu og en ubehaglig lyd - men ofte førte den til at oppmerksomhet ble viet den som nudget.

Dersom du er mann er sjansen stor for at du har besøkt et pissoar med en falsk flue på.

Pissa du på flua?

Jeg også. Faktisk har forskning vist at denne lille flua reduserte pissoar-søl med hele 80 prosent(!).

Er ikke det utrolig?

For et fantastisk eksempel på en liten, kostnadseffektiv endring i omgivelsene som påvirker oppførselen vår i en positiv retning, uten noen negative konsekvenser for oss selv.

Dette er nudging, i kontekst av atferdsøkonomi.

I 2008 skrev nobelprisvinner i økonomi, Richard H. Thaler, og Harvardprofessor Cass R. Sunstein den fascinerende boka “Nudge - Improving decisions about Health, Wealth and Happiness”. Der introduserte de forskning som bygget videre på Kahneman (nok en nobelprisvinner) og Tversky’s forskning om System 1 (Rask, automatisk) og System 2 (Sakte, bevisst) tenking, og fallgruver vi mennesker ofte gjør når vi skal ta beslutninger. Mange av beslutningene våre er irrasjonelle. De strider i mot det vi egentlig ville valgt dersom vi hadde vært mer bevisste på valgene.

Thaler og Sunstein viser i boka hvordan vi også kan utnytte dette til vår fordel gjennom nudging.

Nudging kan oversettes med “dulting” på norsk. Et forsiktig dytt i ønsket retning.

I denne konteksten kan vi se på et nudge som en liten endring i omgivelser, laget for å endre menneskers oppførsel, uten å endre valgmulighet eller insentiver.

I denne artikkelen vil jeg beskrive noen eksempler på nudging, og komme med noen idéer til hvordan du kan nudge deg selv til å ta bedre valg. Valg som kan hjelpe deg til en sunnere livsstil, bedre økonomi, mer produktivitet og bedre relasjoner.

Jeg vil vise deg hvordan du kan nudge deg selv til et bedre liv.

På samfunnsnivå

Siden 2008 har nudging blitt benyttet på mange områder med gode resultater på samfunnsnivå.

Se for deg at du får en påminnelse fra skatteetaten, der du blir bedt om å sende inn selvangivelsen, sammen med en setning om at 97% av befolkningen nå har levert inn sin selvangivelse. Det er naturlig at du ikke vil være blant de 3% som som ikke leverer den.

Eller tenk deg at du står i kø i en kantine, og du skal kjøpe deg noe å drikke. Tror du at valget ditt blir påvirket av de ulike drikkealternativenes plassering i kjøleskapet? Det stemmer.

Ved å flytte brus og energidrikker til nederste hylle i kjøleskapet, ble salget av disse redusert, til fordel for vann og juice.

I Storbritannia har de opprettet en egen Nudge Unit, som har som oppgave å designe og gjennomføre eksperimenter med nudging med formål om å påvirke folks atferd i en positiv retning for samfunnet.

De endret pensjonssystemet, slik at innbyggerne måtte eksplisitt velge bort medlemskap i en pensjonsordning. Kun 10% gjorde dette.

Ved å utnytte hjernens svakheter kan vi ta bedre valg.

Valg som vi egentlig ønsker å ta dersom vi hadde engasjert System 2-tenking for å ta valget bevisst.

Valg der System 1 tar snarveier for oss.

Vi kan altså “lure” System 1 til å ta de bedre valgene gjennom små endringer i omgivelsene. Og det beste av alt? Det krever ingen viljestyrke.

Jeg er spent på å se hvordan politikerne kan benytte seg av nudging for å bekjempe enorme problem som overvekt (En tikkende bombe) og psykiske lidelser. Potensialet på makronivå er stort.

Men hva med deg og meg?

Jordan Petersons regel seks i “12 regler for livet” er “Rydd ditt eget hus før du kritiserer verden”.

Marcus Aurelius er enig.

Vi må starte med oss selv.

Våre handlinger er under vår kontroll.

Hvordan kan så du og jeg som individer nudge oss selv til å ta bedre valg?

På individnivå

Hver av oss tar omtrent 35 000 beslutninger hver dag. 98% av disse gjøres av System 1, basert på snarveier, heuristikker, eller som resultat av våre vaner.

Ved å endre litt på miljøet vårt har vi potensialet til å endre noen av valgene vi tar.

Vi kan nudge oss selv til å trene mer, spise sunnere, være mer oppmerksomme og til å spare mer.

Disse valgene kan over tid ha stor effekt på hvordan livene vårt utvikler seg.

Effekten av små valg over tid er sjokkerende.

Nudge unit-sjef David Halpern snakker også om System 2-nudging. Det kan ses på som informasjon som gjør oss i stand til å ta mer gjennomtenkte valg.

Artikkelen min om å Ta den jævla trappa var et System 2-nudge til deg. Ved å forsøke å beskrive den symbolske effekten av å ta trappa, hadde jeg et ønske om å påvirke deg til å ta bedre valg. Håpet er at neste gang du står ovenfor et valg mellom å ta trappa eller rulletrappa dukker denne artikkelen opp i hodet, og engasjerer System 2 av hjernen din, og hjelper deg å ta en bevisst avgjørelse, fremfor å gå på autopilot.

Men hvor kan vi starte? Min personlige angrepsvinkel har vært å se på områder jeg ønsker å endre, og identifisere små handlinger, som gjøres regelmessig, med potensiale for stor effekt over tid. En handling med potensiale for å bli en nøkkelvane.

En slik handling for meg er å skrive dagbok. Etter flere år har denne handlingen nå blitt automatisk. En vane. Men i starten var det ikke det. Jeg holdt på en stund med litt sporadisk skriving før jeg greide å få inn dagbokskriving som en vane. Nøkkelen til dette for meg var todelt:

Jeg plasserte dagboka mi på en plass i nærheten av kaffetrakteren, slik at jeg ble påmint muligheten av å skrive dagbok. Dette var et System 1-nudge.

Jeg leste på denne tida flere artikler og bøker om dagbokskriving, for å bli mer bevisst på effektene og de mest appellerende taktikkene for meg å skrive på. Dette var et System 2-nudge.

Etter en liten periode ble valget mer og mer automatisk, og har blitt en godt integrert del av morgenrutinen.

Trening er en annen nøkkelvane som jeg også har implementert som en del av morgenrutinen. Ved å ha en kettlebell og to manualer lett tilgjengelig på stua gjør jeg valget om å ta ei lita økt lett og synlig.

Ved å henge opp en vektvest i gangen ved utgangsdøra gir jeg meg selv et lite nudge om å ta på vektvesten når jeg for eksempel skal ut på tur med familien, som gjør at jeg får litt ekstra utbytte av turen.

Kosthold er et annet område der nudging kan hjelpe oss å ta bedre valg. Ved å benytte en handleliste kan du “beskytte” deg mot nudgingen som gjøres av butikkjedene for å få deg til å kjøpe matvarer de ønsker du skal kjøpe. Har du for eksempel lagt merke til at søtsakene oftest er plassert nærmest kassa. Dette er selvfølgelig ikke tilfeldig.

Et annet eksempel er å selge frukt og grønnsaker som smågodt.

På samme måte kan vi forenkle valget om å spise sunt ved å kappe opp frukt og grønnsaker i små, passelige biter, for så å plassere de på et sted som gjør de mer attraktive enn andre (mindre sunne) alternativer.

En alarm kan være en nyttig måte å nudge seg selv på. Jeg har selv hatt på en alarm om å sende kona en liten oppmerksomhet i form av melding i løpet av arbeidsdagen. Dette var et valg jeg ønsket å ta, men ofte merket at ble avglemt til fordel for alle arbeidsoppgavene som lå linet opp. Med en enkel alarm på telefonen ble det til at jeg gjorde dette oftere.

Et siste område der nudging har vært svært effektivt for meg på er sparing. Tidligere tenkte at jeg kunne spare det som ble til overs hver måned. Det funket dårlig. Det ble sjelden mye til overs.

Ved å i stedet sette opp en automatisk spareavtale på samme dag som jeg får lønn gjør jeg valget automatisk. Det har hendt seg at jeg har droppet sparingen en måned dersom jeg visste at det kom til å komme noen ekstra utgifter, men da måtte jeg endre den automatiske innstillingen i nettbanken min. Det gjør det mye lettere å ta det valget jeg egentlig ønsker. Det er nå “default”-det som tas automatisk dersom jeg ikke foretar meg noe.

Her er en liste over flere nudge som kan være aktuelle for deg:

• Installere planter hjemme eller på arbeidsplassen
• En post-it lapp på PC-skjermen om noe du ønsker å være bevisst på gjennom arbeidsdagen
• Lag en periodisk alarm på telefonen din om noe du ønsker å bli mint på
• Omorganisere kjøleskapet slik at de sunne varene står fremst
• Kjøpe inn mindre tallerkener (dersom du har et ønske om å gå ned litt i vekt)
• Sette opp en automatisk spareavtale eller smart sparing i for eksempel (Dreams eller Kron)
• En aktivitetsmåler (pulsklokke el.) som nudger deg til å bevege deg

Polar sin “Inactivity alert”

Konklusjon

Nudging kan være en enkel og effektiv måte å hjelpe deg selv å ta bedre valg på. Den potensielle oppsiden er stor, og kostnaden er liten.

Gjør deg selv en tjeneste og tenk litt på hvilke nudge du kan sette opp for å hjelpe deg å ta noen få bedre valg i hverdagen.

Noen bedre valg gjør deg til en råere versjon av deg selv.

Har du noen egne eksempler eller tips til nudge andre kan dra nytte av? Del de gjerne som kommentar her eller på sosiale media - #nudgedegselv