Skap din drømmejobb - Del 1: Bli kjent med deg selv

De fleste av oss tilbringer nesten halvparten av vår våkne tid på jobb. Om du jobber en normal arbeidsuke kommer du til å bruke 80 000 timer på jobb i løpet av ditt yrkesaktive liv. Det er mye.

Da er det kanskje ikke så dumt å bruke noen timer på å tenke godt gjennom hva du ønsker å gjøre med disse 80 000 timene? På å sørge for at hva du ønsker å bruke en stor andel av din dyrebare tid på er meningsfylt og tilfredsstillende.

Seth Godin forteller i “Tribes” historien om et par som kommer inn i lobbyen kl. 0400 på et hotell i Jamaica der han er på ferie. Han sitter og jobber på PC’en. Dama sier til partneren sin, relativt høyt; “Er ikke det trist? Han sitter og jobber i ferien sin. Han klarer ikke en gang å nyte ferien sin”. Spørsmålet Godin mener de heller burde stilt er vanskeligere å stille;

“Er det ikke trist om vi må bruke 2 uker av året på å rømme fra arbeid vi må gjøre de gjenværende 50 ukene?”

Jeg har opplevd det samme. Jeg har stått opp kl. 4 for å kose meg med koding på ferie på Gran Canaria mens naboene kom hjem fra fylla. Det er klart det kan være utfordrende å balansere en jobb en har stor lidenskap for med andre deler av livet (Bare spør kona mi). Jeg tror likevel det er en mye bedre utfordring å ha, enn å gå gjennom livet og leve for helger og ferier.

Er det ikke trist om jobben kun er noe vi “må” gjøre for å leve resten av livet vårt?

Er det ikke trist om helgene er vår mulighet til å rømme fra en jobb vi egentlig ikke elsker?

Hadde det ikke vært deilig å elske hverdagen?

Dette er problemstillinger jeg har fått konkrete tilbakemeldinger på at mange ser på som en stor utfordring. Det er vanskelig å vite hvor en skal starte med å angripe et så komplekst problem.

Jeg har derfor laget en artikkelserie i 3 deler, som publiseres 6. mars og de to påfølgende lørdagene. Det er flere grunner til at jeg valgte å dele det opp slik. Den viktigste er at flere av oppgavene krever litt tid både til gjennomføring, men ikke minst modning mentalt, for å komme opp med nyttige svar til deg selv.

Artikkelserien vil jeg beskrive prosessen jeg brukte for å skape meg en drømmejobb. Mye av stoffet er basert på inspirasjonskildene, og jeg har forsøkt å koke det ned til et sett med reproduserbare steg du også kan bruke for å skape din drømmejobb.

Før vi starter vil jeg komme med et lite tips. Det kan være verdt å vurdere om du kan utnytte innsatsen du allerede har investert, og gjøre grep for å skape din drømmejobb ut i fra din eksisterende situasjon.

Denne artikkelserien er rettet mot deg som starter fra scratch, har gått deg skikkelig fast i din eksisterende jobb, eller er i en jobb med verdier du kjenner ikke samsvarer med dine egne.

Først må jeg forklare litt om noen holdninger du må adoptere. Disse er kritiske for å lykkes med denne prosessen.

Design vs ingeniør-holdning

En ingeniør har klare mål og godt definerte problem som skal løses. En bro som skal bygges. Software som skal kodes. De har mase informasjon om hvordan dette er gjort tidligere. Problemet er løst tidligere.

Jeg er ingeniør selv, og det er ikke rart at mange av oss velger ingeniørinnstillingen når det gjelder å skape seg en jobb. Det gir oss et konkret mål, og alt vi trenger å gjøre er å følge oppskriften.

Problemet er at hva som er drømmejobben for deg er et uløst problem. Data som er tilgjengelig beskriver kun hva andre har gjort. Det er slett ikke sikkert at det vil være drømmejobben for deg. Kanskje er det heller ikke det for dem selv.

For å løse store, komplekse problem er et design mindset en bedre tilnærming. Når en skal designe noe, kreves det enda mer tankekraft. En må brainstorme, prototype, samle data og gjenta flere ganger.

Du må være forberedt på å teste ut ting som ikke fungerer. Men du må være innstilt på å bruke det du oppdager om deg selv til å lage en bedre prototype neste gang. Det vil ta litt tid.

Men det vil være verdt det.

Finne vs skape lidenskap

Dette er en av de største mytene når det kommer til jobb og karriere:

“Det handler bare om å finne din lidenskap” “Følg hjertet ditt”

Joda, takk for det. Det stemmer for så vidt, men hjelper deg ikke særlig mye.

Det er et bullshit-råd på samme måte som å si til en overvektig person at det bare er å spise mindre og trene mer.

Om du har en lidenskap for trening betyr ikke det nødvendigvis at du bør bli PT, i motsetning til hva svært mange ser ut til å tro. Å jobbe som PT innebærer noe ganske annet enn å trene selv. Du må selge. Du må connecte med folk. Du må motivere. Du må være psykolog. Du må være en god formidler.

Jeg har sett utallige folk som er vanvittig dyktige på å trene seg selv, men som er forferdelige PT’er.

Dersom du er en av de “heldige” som har en sterk lidenskap, er det ikke nødvendigvis sikkert at en drømmejobb for deg innebærer å utøve akkurat denne lidenskapen. Den kan være en god pekepinn. Et nyttig datapunkt. Men ikke se på det som fasiten.

Realiteten er at de fleste av oss må skape lidenskap.

Det er vanskelig, da lidenskap ikke kommer før mestring.

Og mestring krever innsats.

Innsats -> Mestring -> Lidenskap

Det er så altfor lett å droppe ut før en oppnår mestring.

Ingen verdifulle ferdigheter kommer uten tilstrekkelig innsats over tid.

I 2016 hadde jeg et hunch på at jeg kunne skape lidenskap for maskinlæring, datavitenskap og kunstig intelligens. Denne hypotesen var basert på at jeg hadde likt matematikk, data og koding tidligere i karrieren. Jeg satte i gang å ta noen kurs, og prøve meg på noen konkurranser. Det var smertefullt i begynnelsen.

I jula 2016 satt jeg dønn fast på noen relativt enkle programmeringsoppgaver, og vred hodet mitt i flere dager. Det hadde vært lett å gi opp. Det er det mange gjør når de støter på noe som er vanskelig. De forteller seg selv at “Det var nok ikke dette som var lidenskapen min”.

Jeg pusha heldigvis videre, og kom meg over “mestringskneika”.

Lidenskapen vokste sammen med mestringsfølelsen, og ble ekstremt stor på kort tid. Faktisk så stor at jeg høsten 2017 kvalifiserte meg til et uoffisielt VM i Big Data Analytics i Texas, og tok med en tredjeplass og en fantastisk opplevelse med hjem.

Det hadde aldri skjedd om jeg ikke hadde vært villig til å legge ned innsatsen som var nødvendig for å utvikle lidenskapen.

Du må være villig til å kjenne på følelsen av å plages. Det er først etter du har lagt ned en viss innsats mestring og lidenskap begynner å materialisere seg.

The only place success comes before work is in the dictionary

-Vince Lombardi

Likevel er det nyttig å bruke innsikt om situasjoner og aktiviteter en har trivdes i tidligere som datapunkter for å generere noen mulige drømmejobber. Først må jeg oppfordre deg til å ta et lite steg tilbake, og tenke på det større bildet.

Hva betyr en drømmejobb for deg?

Det første steget handler om å skape bevissthet rundt hva en drømmejobb vil si for deg. Her snakker vi ikke om detaljene i jobben, men hva du ønsker fra en jobb.

Dette steget er vanskelig, og det er kanskje litt dumt å starte her. Du har kanskje ikke tenkt mye på så “store” spørsmål som det som blir lagt frem under.

Det gjør ingenting. Det er ikke svarene du er ute etter her. Det er å starte en tankeprosess rundt disse spørsmålene. Prøv så godt du kan å skriv ned noen tanker, men ikke gi opp om du føler du ikke greier det. Du kan fint gå videre til de andre stegene etterpå uten å ha noe fasitsvar her.

Det finnes ingen fasitsvar.

Under er noen faktorer som er nyttige å bruke som utgangspunkt.

Økonomi

Hvor mye er du nødt til å tjene for å understøtte den livsstilen du ønsker å ha?

Her kan det være lurt å ta et steg tilbake for å tenke over om den livsstilen du ser for deg faktisk er det du trenger for å gjøre deg lykkelig. Er du avhengig av hus, bil og hytte for å ha det bra? Eller tenker du at du ønsker denne livsstilen kun fordi det er det andre gjør? Det finnes mange eksempler på folk som lever fantastiske liv uten å tjene særlig mye penger. Alt handler om forbruk i forhold til inntekt. Dersom du finner ut at du kan ha det bra uten en høy lønnsslipp hver måned utvider du valgmulighetene sine når det gjelder karriere betraktelig, og sjansen for å skape en jobb du elsker blir større.

Dersom du er tidlig i yrkeskarrieren kan dette være spesielt viktig, da du vil ha større muligheter for en nøktern livsstil, og være i stand til å utforske flere karrierealternativer.

Læring

Hva ønsker du å lære i en jobb?

Tenk langsiktig. Sjansen er stor for at du vil endre retning flere ganger i løpet av karrieren din. Det vil derfor være nyttig å tenke over ferdigheter som er overførbare til andre områder senere. Kanskje vil du lære å selge? Det er nyttig i de fleste yrker. Kanskje du vil lære deg markedsføring, programmering, snekring eller å skrive gode tekster. Om du lærer noe som gir mening i et lengre tidsperspektiv er sjansen stor for at du kommer nærmere drømmejobben etter hvert.

Mening

Hvilken forskjell vil du utrette i verden?

Brenner du for å redusere klimaavtrykket vårt?

For å gi barn en bedre utdanning?

For å bygge solid samfunnsinfrastruktur?

For å hjelpe mennesker å adoptere en bedre livsstil?

For å endre helsepolitikk?

Store utfordringer som dette gir oss en dypere mening i det vi driver med. Om vi kan koble det vi gjør til noe vi anser som en verdig sak som kommer andre til gode økes vår indre motivasjon dramatisk. Vi kan skape et kall i det vi gjør, ikke bare en simpel jobb.

Frihet

Hva ønsker du at jobben din skal gi deg av frihet?

Er det viktig for deg å ha nok fritid til å være sammen med familien og trene til ultraløp? Da er det kanskje ikke idéelt å starte opp et eget firma.

Er det viktig for deg å ha fleksibel arbeidstid? Da bør du kanskje ikke finne en jobb som stiller krav til inn- og utstempling til bestemte tidspunkt.

Er det viktig for deg å ha frihet over egne arbeidsoppgaver? Da er en jobb der du er et lite tannhjul i et stort, etablert system kanskje ikke perfekt for deg. Bare husk at friheten vil bli større etter hvert som du skaper verdi. Du vil sjeldent få ekstremt stor frihet før du har vist at du fortjener det.

Andre store spørsmål som også kan være nyttig å tenke over er:

Hvorfor vil du jobbe?

Hva betyr det å jobbe for deg?

Hva er det overordnete målet med å jobbe?

Hva betyr arbeid for ditt forhold til andre?

Oppgave

Print ut dette arbeidsarket (pdf).

Prøv å tenk litt på spørsmålene i dette avsnittet en stund.

Om du ikke finner svar med en gang kan du med fordel la de surre rundt i bakhodet noen dager, og komme tilbake til de når du får ny innsikt.

Kartlegg dine preferanser

Du har nå blitt litt bedre kjent med dine egne verdier og ditt syn på jobb i et større perspektiv. Og enda viktigere; Du har satt i gang en tankeprosess rund dette.

Det neste steget vil hjelpe deg å bli bedre kjent med dine unike styrker og preferanser.

Hva er du god på?

I hvilke situasjoner blomstrer du?

Hvilke ting er det du elsker å gjøre?

Når er du superengasjert?

Hvilke situasjoner gir deg energi?

Hvilke kombinasjoner av kvaliteter har du som er unike for deg?

Her kan du bruke dine tidligere erfaringer som informasjon. Ved å kartlegge aktiviteter du har gjort tidligere vil du få noen hint og indikasjoner på aktiviteter som passer bra for deg.

Oppgave

Det neste du kan gjøre er å liste opp minst 10 aktiviteter du har gjort i ulike sammenhenger.

Tenk tilbake både til barndommen, tidligere jobber du har hatt og aktiviteter du har testet ut i andre sammenhenger.

Bruk gjerne dette arbeidsarket (pdf).

Her er noen eksempler for å hjelpe deg i gang:

Jobb/skole

List opp aktiviteter du har vært involvert i gjennom jobb.

Eksempler:

Lage PowerPoint-presentasjon

Holde presentasjon for en gruppe

Et programmeringsprosjekt

Øve på et fremmedspråk

Planlegge og dekorere et kontor

Ta bilder for markedsføringsformål

Organisere butikkhyller og plakater

Sykle med avisa

Fysisk arbeid i form av bæring/løfting

Lage et excel-ark som forenkler manuelle beregninger

En givende samtale med en kunde/medarbeider på jobb

Idrett/hobby

Spille sjakk

Spille dataspill

Lese (Hva?)

Spille fotball (andre ballspill)

Stå på ski/snowboard/skateboard/surfing etc.

Lange turer på fjellet

Jakt

Fiske

Maling/tegning

Dansing

Kampsport

Meditasjon

Svømming

Hverdagsliv

Organisere system for regninger

Familieplanlegging

Oppussing

Bygge noe

Leke med barn

Lage mat

Dyrke kjøkkenhage

Være vert for selskap