Ta den jævla trappa!

Har du noen gang tatt flytoget fra Oslo til Gardermoen?

Da tok du et valg, enten ubevisst eller bevisst.

Valgte du rulletrappa eller trappa?

Jeg vil påstå at valget du tok sier mye om hvem du er som person.

95% av folk tar rulletrappa.

Jeg er helt sikker på at om vi hadde blitt nærmere kjent med de som valgte trappa ville vi sett at de var i bedre form, tjente mer og hadde bedre forhold til sine nærmeste. At de hadde bedre livskvalitet.

Hvorfor?

Fordi alt som er verdt å oppnå krever at en må gjøre ting som er litt vanskelig.

Vanskelige valg. Lett liv. Lette valg. Vanskelig liv.

• Jerzy Gregorek, forfatter, poet og verdensmester i vektløfting

I denne artikkelen vil jeg vise hvorfor det er kritisk at du begynner å ta trappa.

Bli en av de 5%.

Om du er villig til å ta trappa kan du få alt du vil og bli alt du vil.

Ingenting hindrer deg. Unntatt deg selv.

Våkn opp!

Jeg tror ikke grunnen til at 95% tar rulletrappa er at de tror det er best for dem.

Jeg tror grunnen er at de ikke en gang ser på det som et valg.

De går rundt som en draug.

I en verden med stadig flere distraksjonskilder blir hjernen vår hacka.

Vi går på autopilot med nesa inn i telefonen og en pose med kanelgifler og cola i hånda.

Da er det jævla vanskelig å bli bevisst på at det faktisk er et valg å ta trappa. Sjansen er stor for at en bare følger stimen med de 95% som tar rulletrappa.

Uten å være bevisst på at det faktisk er et valg får du ikke en gang muligheten til å trene din viktigste muskel, viljemuskelen.

Vi må alle velge én av to smerter: Smerten av disiplin eller smerten av anger.

Forskjellen er at disiplin måles i gram, og anger måles i tonn. -Jim Rohn

Spol frem noen år og du har sovet deg gjennom den ene muligheten du hadde til å gjøre noe ekstraordinært med livet ditt.

Følelsen av urealisert potensiale og drømmer ble identifisert av dødsleiesykepleieren Bronnie Ware som den største angeren folk på dødsleiet hadde.

Jeg har ikke tenkt å la mitt fremtidige jeg sitte igjen med svarteper.

Har du?

Selvdisiplin

Selvdisiplin er evnen til å ta de valgene du vet er best for deg i det lange løp, selv om det kan virke vanskelig på kort sikt.

Livet er ikke enkelt.

Ting kommer ikke av seg selv.

Å vinne i lotto eller bli kjendis gir ikke et godt liv.

Litt forenklet kan vi si at hele livet består av valg.

Et godt liv krever at en gjør vanskelige ting. Dersom en lærer seg å like å gjøre vanskelige ting skjer det magiske ting.

Ved å gå trappa får du flere positive effekter. En får opp pulsen litt, slipper ut noen gode hormoner og tenker litt klarere etterpå.

Problemet er at disse fordelene kanskje ikke er så stor denne ene gangen. Men hva hvis du har 5 etasjer opp til kontoret, og muligheten til å gå eller ta heis 2 ganger om dagen.

Legger vi sammen det regnestykket over 20 år har du forskjellen på overvektig og normalvektig. Kanskje til og med forskjellen på et middelmådig liv og et fantastisk liv?

Disiplin gir frihet.

Frihet til å bli den du vil. Til å få alt du vil ha.

Disiplin er din venn når motivasjonen svikter. Og motivasjonen vil svikte deg.

Når å ta trappa blir en vane

Det som kan være litt fint å tenke på er at selv om det kanskje virker litt slitsomt å gå trappa de første gangene blir det lettere og lettere. Du slipper å bruke like mye mental energi på å overvinne øglehjernens instinkt om å ta det lette valget. Viljestyrken din har vokst.

For å forsterke den positive følelsen har atferdspsykologen BJ Fogg vist at feiring av små vaner er en effektiv metode.

Ved å gi deg selv en usynlig high-five, pumpe neven seirende i lufta, gir du deg selv en emosjonell belønning. Du gir deg selv kudos. Dette vil hjernen din huske neste gang du står ovenfor valget, og det vil være atttraktivt å forsøke å gjenskape denne følelsen en gang til.

Etter hvert vil det bli en vane å ta trappa. Det som er så kult er at du da kan ta med deg både viljestyrken du har trent opp, og selvbildet ditt som en person med selvdisiplin videre til andre områder i livet.

Du kan lære deg å like å gjøre vanskelige ting.

Som jeg skrev om i Hva er historien du forteller deg selv? er hvordan vi ser på oss selv essensielt for de valgene vi tar og hva vi kan få til.

Ved å se på deg selv som en person som tar trappa er sjansen mye større for å ta trappa neste gang du står overfor valget.

Den selvforsterkende effekten over tid er enorm.

Dine første steg

Det er ikke sikkert du har valget mellom å ta trappa og en rulletrapp hver dag. Forhåpentligvis har du skjønt at dette er en metafor som du kan ta prinsippene fra og bruke på flere områder i livet.

Det å ta trappa er et mindset. En holdning.

Finn din egen trapp!

Kanskje bør du “ta trappa” ved å stå opp når vekkerklokka ringer?

Kanskje bør du “ta trappa” ved å droppe å spise den Ben&Jerrys-boksen du ikke hadde behov for?

Kanskje bør du “ta trappa” ved å gjøre en arbeidsoppgave på jobb du har prokrastinert.

Kanskje bør du “ta trappa” ved å legge bort mobiltelefonen når du har en samtale.

Akkurat hvordan du tar trappa er opp til deg og ditt individuelle utgangspunkt.

Det viktigste her er bare at du kommer i gang.

Skap deg et ørlite moment.

Ta den jævla trappa!

Bli den råeste versjonen av deg selv!

Den trappa kan forandre historien din til en som er verdt å fortelle når du blir gammel.

Inspirasjonskilder

• Rory Vaden, “Take the Stairs: 7 Steps to Achieving True Success”
• BJ Fogg, “Tiny Habits”
• Jocko Willink, “Discipline Equals Freedom”
• Jerzy Gregorek, “The Happy Body”